Arbeidslinja, lønn og kompetanse

Dette er en kommentar. Innholdet står for skribentens regning.

Høye renter og økte priser gjør at vi som arbeidstakere får mindre penger til forbruk og investeringer. I tillegg blir det mindre interessant for mange bedrifter å investere, fordi lån er blitt dyrere, og etterspørselen etter varer og tjenester går ned. Som beskrevet fra Norges Bank fører lavere etterspørsel til lavere produksjon og færre i jobb. Med andre ord går antall sysselsatte ned – og arbeidsledigheten opp.

Det kan se dystert ut, men mye avhenger av hva vi ønsker å se. Ifølge NAV var arbeidsledigheten ved utgangen av januar i år 2,1 prosent helt ledige, noe som er svært lavt. Det betyr at vi så langt ikke har fått hverken redusert produksjon, eller færre i jobb.

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) kom med oppdaterte tall i februar. De viser at timelønnskostnader, målt mellom norsk industri og industrien hos handelspartnerne i EU og Storbritannia, har gått ned med 9,3 prosent i 2023. Samtidig har kronekursen svekket seg markant.

Dette er positivt for konkurransen med utlandet (gir mulighet for økt salg og økte priser på varene). Det betyr også at det bør være rom for et lønnsoppgjør som gir norske arbeidstakere reallønnsøkning. Parats krav er at arbeidstakerne skal få sin andel av verdiskapningen.

Lønn henger ofte sammen med kompetanse. NHO skriver selv at de sliter med å få tak i rett kompetanse. Deres eget kompetansebarometer viser at 6 av 10 bedrifter mener å ha et udekket kompetansebehov. Det tilsier at arbeidsgiverne bør investere mer i å gi egne arbeidstakere både tid og økonomi til å øke egen kompetanse. Parat har i forkant av årets tariffoppgjør sagt at permisjon med lønn og dekning av kursutgifter er en forutsetning for å få flere til å ta etter- og videreutdanning.