45 år i tjeneste for Peppes

Den norske Pizza-kjeden, som har amerikanske røtter, åpnet sin første restaurant i Norge i 1970. Og det er nettopp her, på den nå nesten historiske restauranten på Solli plass i Oslo, servitør og hovedtillitsvalgt i Parat, Eva Beate Fjeldsæter, har klokket så trofast inn. Helt siden kalenderen viste 1979 har hun svingt seg mellom bordene for å servere rykende fersk pizza med tykk bunn, mye fyll og den berømte rømmedressingen.

Noen episoder har festet seg. En gang var det en ulykksalig gjest som ved et uhell kom brasende rett gjennom glassdøra, så blodet rant. Et par branntilløp har de også hatt. 

– Men stort sett har vi ganske så udramatiske dager her, sier Fjeldsæter.

Bieber og kronprinsen

Eva møter oss midt i vakten sin, og det er mye aktivitet. Hun kommuniserer vekselvis med oss og med kjøkkenet, samtidig som hun viser gjestene vei inn i lokalene. Hun snakker med folk om priser på mat og drikke – samt ønsker folk både velkommen inn, og velkommen tilbake. Her er det høyt under taket og et slags tverrsnitt av befolkningen samlet under samme tak, mener servitøren – som sier hun er blitt en skikkelig menneskekjenner etter alle årene på jobb for Peppes. 

– Vi har flere stamkunder, blant annet en gruppe med hyggelige karer som er innom et par ganger i måneden. De har besøkt oss i over 30 år, forteller hun. Og kan også fortelle om noen ganske store berømtheter som har trådt over dørstokken.

– Den mest kjente gjesten vår må være Justin Bieber. Jeg hadde stengt restauranten og gått hjem, men sjefen åpnet kun for Bieber og hans følge. Etterpå var det et renn av unge jenter her, som ville benke seg ned ved bordet der han hadde sittet. Det var mye hyling og selfier en periode, ler hun.

Også en høyst rojal gjest har tatt turen til pizza-restauranten på Solli Plass.

– Kronprinsen var hos oss flere ganger da han var barn, og da opptok politiet et helt bord uten å spise. Det var faktisk litt krise, for på den tiden var restauranten halvparten så liten som den er nå, forteller Fjeldsæter.

Det glade 80-tall

Peppes-restauranten har fått mange konkurrenter i årenes løp, og servitøren kan fortelle at arbeidsdagen hennes har endret seg en god del i takt med dette. I dag kan hun faktisk ha en litt rolig dag på jobb, i alle fall sammenlignet med det glade 80-tall. Hun får en egen glød i øynene når samtalen sveiper inn på disse gylne årene. Da satt tipsen løst og det var tett mellom de svært så feststemte bedriftsbesøkene.

– Vi savner disse høylytte firmakveldene. Nå er det idrettslagene som bestiller flere bord i slengen, noe som også er veldig trivelig. Artig er det også med alle barnebursdagene som arrangeres her, sier hun, og kan fortelle at ikke alle ansatte gleder seg like mye til barnebursdags-vaktene.

– Men jeg synes det er ordentlig moro! Da flyr timene av sted, sier hun.

Organiser dere!

Samarbeidet med alle ungdommene hun jobber sammen med, er noe Fjeldsæter framholder som et gode ved jobben. De bringer til torgs en litt rå humor som hun stort sett humrer godt av. Men noen ganger må hun være litt streng også. Det er viktig at de framstår profesjonelle i møte med gjestene, sier hun. 

– Men det er fint for alle at vi kan tulle litt med hverandre, da føler vi oss mindre stresset – selv om restauranten er stappfull, forteller hun. 

Fjeldsæter legger til at hun er mer seriøs når hun snakker med de unge om viktigheten av å organisere seg, og involvere seg i fagforeningsarbeid.

– Som tillitsvalgt er jeg opptatt av at alle skal vite hva de har krav på, og at de er godt orientert om sine rettigheter. Det er mye å jobbe for hvis vi skal sikre alle servitører anstendige arbeidsforhold, sier hun, og legger til at blant det hun kan reklamere for, dersom noen vil jobbe på Peppes, er en fleksibel arbeidsplass.

– Selv har jeg vært helt avhengig av å jobbe et sted der jeg kan ta fri og ferie litt etter behov, og det kan jeg her, slår hun fast.

På spørsmål om hun fortsatt liker pizza, kommer svaret kontant og uten den minste betenkningstid:

– Ja! Jeg elsker Peppes Pizza, og jeg tar ofte med meg rester hjem til familien. Og joda, jeg lager faktisk ganske ofte pizza selv også.