Alarmerende økning i jobbusikkerheten

– Her får vi dokumentert en trend vi har sett klare tendenser til i andre undersøkelser: Når nesten 400 000 arbeidstakere rapporterer at de står i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av helseproblemer,  og økningen blant unge under 30 år er så sterk som nå – ikke minst blant unge menn, da må vi virkelig tenke over hva som foregår.

Slik oppsummerte YS-leder Hans-Erik Skjæggerud en av hovedutfordringene fra YS Arbeidslivsbarometer 2024 da barometeret ble lansert under Arendalsuka.

Bekymret for velferdsstaten

– Disse resultatene er i særlig grad alarmerende og skumle, fordi vi har så mange oppgaver som skal løses i norsk arbeidsliv. Vi har allerede for lite arbeidskraft. I tillegg er det slik at velferdsstaten vår, som vi er så avhengig av, kommer til å bli sterkt berørt. Vi er nødt til å motvirke dette, sa han.

Skjæggerud understreket samtidig at det skjer mye viktig i norsk arbeidsliv for å motvirke de negative tendensene årets barometer avdekker. Men det er behov for å forsterke og fornye innsatsen.

Sterkere søkelys på HMS

– Vi trenger å rette oppmerksomheten mot godt arbeidsmiljø, og at ledelse og tillitsvalgte jobber forebyggende, ikke minst på det psyko-sosiale området. Vi må fornye søkelyset på helse, miljø og sikkerhet, på det å ikke utsette arbeidstakere for risikofylt arbeid. Samtidig må vi gi folk mulighet til å øke kompetansen sin, ikke minst gjennom etter- og videreutdanning.

Skjæggerud påpekte at alt dette er viktige tiltak, og fortsatte:

– Og så er det viktig å anerkjenne viktigheten av de jobbene som utføres. Dette så vi under pandemien; hvor viktige butikkmedarbeidere var, hvor viktige renholdsarbeidere var. Alle oppgaver i norsk arbeidsliv er viktige. Det må vi fortsette å understreke.

Mindre kameraovervåking

Undersøkelsen, foretatt blant et representativt utvalg norske arbeidstakere, måler årlig tilstanden på et bredt spekter av problemstillinger og utviklingstrekk i vårt arbeidsliv. Det er flere positive nyheter.

• Færre overvåkes på jobb.
• Flere har innflytelse over hvilke mål som settes for deres arbeidsinnsats.
• Andelen som vil ha små lønnsforskjeller holder seg høy.

Likevel blinker det i mange varsellamper. Rekordlave 45 prosent av arbeidstakerne vurderer nå ifølge Arbeidslivsbarometeret egen økonomi som god. 

– Et bekymringsfullt lavt tall, mener YS-lederen. 

I forordet til rapporten peker han på at mange må kutte i husholdningsutgiftene, mens en av tre jobber mer overtid og ekstravakter for å få endene til å møtes. Og han slår fast:

– Å sikre våre medlemmer en lønn å leve av, er førsteprioritet for YS i årene som kommer.

Overrasket over fagforeningsskepsis

En stor utfordring for fagforeningslederen er det også at færre arbeidstakere enn før fagforeninger er viktige. Samtidig synes stadig flere at medlemskapet koster for mye:

– Dette ble jeg litt overrasket over. Samtidig er det litt forvirrende, når færre enn før også er prinsipielle motstandere av fagforeninger. Det kan ha noe med dyrtida å gjøre. Man foretar en kost-nyttevurdering og konkluderer med at den forsikringen et fagforeningsmedlemskap gir ikke er nødvendig, påpekte Skjæggestad, og fortsatte:

– For oss som fagforening er utfordringen å vise dem som står på sidelinja hva vi kan bidra med, hvilken trygghet vi gir dem som organiserer seg. Samtidig må vi profilere kjerne- verdiene i fagforeningsmedlemskapet – og andre goder ved å være fagorganisert. Skattefradragene for fagforeningskontingent har økt – og kombinert med de fordelene et medlemskap også gir, vil man i dag tjene økonomisk på å være medlem hos oss, sa YS-lederen.