All pensjon på én konto

Ved å samle all sin opptjente pensjonskapital i sin egen pensjonskonto vil mindre av pensjonskapitalen gå til å betale gebyrer. Hver enkelt vil også få en mye bedre oversikt over hva hun har tjent opp i pensjonskapital i løpet av karrieren.

Før jul i år skal regjeringen legge frem et lovforslag for Stortinget om at arbeidsgiverne blir pliktige til å opprette en egen pensjonskonto for hver ansatt. Dette kravet vil gjelde for innskuddspensjon i privat sektor. Detaljene i lovforslaget er ikke kjent, men ut fra høringsnotatet fra regjeringen og høringssvarene er hovedtrekkene klare.

Mange er ikke klar over kapitalen de har i skapet

Advokat Andreas Moen som er fagansvarlig for pensjon i Parat, og er medlem i YS’pensjonsutvalg, ser en stor fordel for arbeidstakerne.

– Egen pensjonskonto innebærer at du får all pensjon på én konto. Pensjon fra tidligere arbeidsgivere blir automatisk samlet på den samme kontoen som du har aktiv opptjening på fra din nåværende arbeidsgiver, sier han.

Når du slutter i en jobb i dag, får du et såkalt pensjonskapitalbevis. Du får et nytt for hver gang du bytter arbeidsgiver.

– Mange har mange slike liggende i skapet. Det er lav bevissthet om disse bevisene. Mange vet ikke hva et pensjonskapitalbevis er. Det gjør at de færreste samler bevisene i én konto for å redusere kostnadene, sier han.

Det er gebyrer på hvert av bevisene, så jo flere du har, jo dyrere blir det. Pensjonsleverandøren tar et gebyr for hver konto, og i tillegg tar de et forvaltningshonorar som er en prosentandel av innestående kapital. For små pensjonsbeløp vil derfor gebyrene etter hvert spise opp hele pensjonskapitalen.

Kostnadene på pensjonskapitalbevisene består av et stykkgebyr og et forvaltningshonorar som går til pensjonsleverandøren. Ved å samle alle pensjonskapitalbevisene slipper du unna med ett gebyr. Og prosenten som går til forvaltning, blir lavere jo høyere den innestående kapitalen er.

– Så ved å samle alt i én konto, får våre medlemmer mindre kostnader og dermed får de mer pensjon, sier Moen.

Steile fronter om valg av leverandør

For YS, som Parat er en del av, står arbeidstakerens rett til selv å velge leverandør til å forvalte sin egen pensjonskonto sentralt. Full flytterett av pensjonskontoen omfatter både tidligere opptjent kapital og den aktive opptjeningen hos nåværende arbeidsgiver.

Parat mener full flytterett vil åpne markedet for nye konkurrenter, noe som vil øke konkurransen i markedet for pensjonsforvaltning.

Moen sier at flytterett for hele kontoen åpner for at fagforeningene kan tilby medlemmene billigere forvaltning av pensjonskontoen.

– Flere fagforeninger kan gå sammen og enten samarbeide med en leverandør eller eie en leverandør. Med mange medlemmer som kunder vil det gi stordriftsfordeler i form av lavere gebyrer og forvaltningskostnader, sier han.

Fagforeningene er misfornøyd med hvor mye det koster i gebyrer og forvaltningshonorar å ha pensjonskapital på konto.

– Forvaltningen av pensjonskapitalbevisene er en melkeku for flere av pensjonsleverandørene, sier Moen.

Teknisk komplisert

Finans Norge er enig i forslaget om en egen pensjonskonto, men vil at arbeidsgiveren skal bestemme hvem som skal forvalte den aktive delen.

Alexander A. Lange, fagsjef i Finans Norge, var svært kritisk til forslaget om at arbeidstakerne fritt kan velge hvilken leverandør som skal forvalte pensjonskontoen under en høring i Stortinget.

– Finans Norge fraråder sterkt at det innføres fritt valg av leverandør for aktiv opptjening. Dette vil medføre stor kompleksitet som gir et kaotisk og uoversiktlig system som motvirker fordelen ved egen konto, sa han.

Dersom forslaget om flytterett likevel skulle bli lovfestet, ber Finans Norge om at innføringen av egen pensjonskonto innføres i to trinn. Finansbedriftene mener at det vil ta lang tid å finne en teknisk løsning for å utveksle informasjon mellom arbeidsgiverne og en annen leverandør enn deres egen. Flytterett for egen pensjonskonto krever en betydelig utveksling av data mellom arbeidsgivers pensjonsleverandør og arbeidstakers pensjonsleverandør for den aktive delen.

For Parat er det viktigere å få lovfestet flytteretten enn at det raskt blir innført en ordning med egen pensjonskonto.

Stortingsforslag om at all lønn skal være pensjonsgivende

Arbeiderpartiet og SV var ikke fornøyd med innholdet i høringsnotatet fra regjeringen og fremmet 19. april 2018 et representantskapsforslag om pensjon fra første krone.

Her ber de om at regjeringen i forbindelse med innføringen av en individuell pensjonskonto også fremmer forslag om lovendringer for pensjonsordningene i privat sektor. Den skal sikre at:

* pensjonsopptjening starter fra første krone man får i lønn

* det gis medlemskap i pensjonsordning også for lavere stillingsandeler enn 20 prosent

* det gis medlemskap i pensjonsordning også for arbeidstaker under 20 år

* det gis pensjon ved fratreden også for arbeidsforhold som varer kortere enn tolv måneder

Finanskomiteen på Stortinget hadde høring om dette 28. september og har frist på seg til å avgi innstilling 29. januar 2019.

Fagsjef Alexander A. Lange i Finans Norge sa under høringen at pensjonsopptjening fra første krone vil gi merkostnader for arbeidsgiverne på minst 3 milliarder kroner og opp mot 4,8 milliarder kroner.

– Finans Norge mener dette forslaget er altfor dyrt. Det kan komme opp i nærmere fem milliarder kroner for arbeidsgiverne. Vi mener det er helt feil i den situasjonen vi er i nå, og at det skal bli dyrere å ha ansatte, sa han etter høringen.

Kommer før jul

Regjeringen er i innspurten på en stortingsproposisjon om egen pensjonskonto.

– Finansdepartementet arbeider for tiden med et lovforslag basert på høringen om egen pensjonskonto, med sikte på å legge det frem for Stortinget før jul, sier seniorrådgiver Kristina Tagmatarchi Storeng i kommunikasjonsavdelingen i Finansdepartementet.

Regjeringens høringsforslag

Dette er hovedpunktene som Finansdepartementet foreslo i sitt høringsnotat om endringer i innskuddspensjonsloven 21. november 2017:

* Pensjonskapitalen samles automatisk på én pensjonskonto (egen pensjonskonto), med mindre arbeidstakeren gjør et aktivt valg om noe annet.

* Pensjonskontoen opprettes i arbeidsgivers pensjonsordning, men kan også være hos en annen pensjonsleverandør som arbeidstakeren velger selv.

* Arbeidstaker skal ha rett til å overføre tidligere pensjonskapital til denne kontoen, men må selv betale kostnadene ved å forvalte tidligere oppspart kapital.

* Arbeidsgiver skal som i dag betale for kostnadene som gjelder arbeidstakers opptjening i nåværende arbeidsforhold. Om pensjonskontoen flyttes til selvvalgt leverandør, skal arbeidsgiver gi et kostnadsbidrag.

* Dagens regel om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst tolv måneder for å ha krav på å få med seg oppspart pensjonskapital, oppheves. Det foreslås at arbeidstaker skal ha krav på å få med seg opptjent pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.