Alt du trenger å vite om ferie
Sommeren er her, og med den tiden for ferie. Men hvilke rettigheter har du egentlig når det gjelder ferie, feriepenger og dersom du blir syk i ferien – eller om du er permittert? Her finner du svarene.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle arbeidstakere har ifølge ferieloven krav på minst 25 virkedager ferie hvert år, der lørdager regnes med som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare én uke, noe som betyr at alle arbeidstakere altså har krav på fire uker og én dag ferie hvert kalenderår.
Tariffoppgjøret i 2000/2001 ga i tillegg mange arbeidstakere en femte ferieuke. Den femte ferieuken var en del av tariffavtalen, og ikke en del av ferieloven. Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, har i tillegg krav på en uke ekstra ferie.
Du kan ikke kreve å dele opp ferien i enkeltdager uten avtale med arbeidsgiver. Dersom din vanlige arbeidstid er tre dager i den uken du tar ferie, har du brukt en ferieuke og ikke tre feriedager.
Rett og plikt til ferie
Du har både rett og plikt til å avvikle full ferie. Dette gjelder også når du skifter arbeidsgiver. Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstaker tar ut full ferie. Du kan likevel nekte å ta ferie dersom feriepengene du har opptjent hos nåværende og/eller tidligere arbeidsgiver ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Du kan imidlertid ikke nekte å ta ferie hvis virksomheten stanser driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, for eksempel under fellesferien.
Det er brudd på ferieloven om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstaker tar ferie, og det kan medføre erstatningsplikt for arbeidsgiver.
Fastsettelse av ferie
Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstaker eller arbeidstakers tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles. Hovedregelen er at du skal få vite når ferien skal avvikles, senest to måneder på forhånd. Både regelen om drøfting av når ferien skal tas ut og «to-måneders regelen» er såkalte ordensregler. Dette betyr at det ikke får noen konsekvenser dersom arbeidsgiver ikke følger disse reglene.
Tidspunkt for ferie
De fleste tar ut mesteparten av ferien i skoleferien. Hovedferieperioden etter ferieloven regnes fra 1. juni til 30. september. I denne perioden har arbeidstaker rett på tre uker sammenhengende ferie. Det er likevel arbeidsgiver som til syvende og sist bestemmer når ferien skal tas ut, dersom partene ikke blir enige.
Restferien kan også kreves tatt i sammenhengende arbeidsdager. Arbeidsgiver kan altså få problemer med å dele opp denne, ved for eksempel å si at arbeidstaker må ta ut tre feriedager i påskeuken og to dager i romjulen.
Har man den tariffestede femte ferieuken, vil dette bli enklere for arbeidsgiver. Da kan arbeidsgiver kreve at arbeidstaker tar ut restferien samlet i påskeuken og deretter den avtalefestede ferien samlet i for eksempel romjulen.
Når det gjelder ekstraferien for arbeidstakere over 60 år, er det arbeidstaker selv som bestemmer når den skal tas ut. Du kan ta ut denne ferien akkurat som det passer deg, enten samlet eller med én eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan du imidlertid bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Du skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien.
Endring av ferie
Dersom ferien er fastsatt og du som arbeidstaker har mottatt informasjon om dette, kan arbeidsgiver som hovedregel kun endre tiden for ferie dersom dette er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Endringer skal drøftes, og du kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter dersom avtalt ferie endres. Du som arbeidstaker plikter i så fall å gi opplysninger om merutgiftene i drøftingene.
Disse reglene om endring av ferie gjelder likevel ikke dersom ferien endres som følge av ferieavvikling i oppsigelsestid eller ferieavvikling ved sykdom, permisjon, arbeidskamp eller lignende.
Ferie og oppsigelsestid
Dersom du har sagt opp stillingen din, kan du be om uttak av ferie i oppsigelsestiden. Dette krever enighet fra arbeidsgiver. Du kan kreve tre uker sammenhengende ferie dersom oppsigelsestiden er i hovedferieperioden. Tiden for fastsatt ferie kan ikke, uten ditt samtykke, endres på grunn av oppsigelse, med mindre det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser, og dette vil skape vesentlige driftsproblemer der det ikke kan skaffes stedfortreder.
I situasjoner hvor arbeidsgiver har gått til oppsigelse, kan arbeidsgiver kreve at du tar ut ferie i oppsigelsestiden, men kun dersom oppsigelsesfristen er tre måneder eller lengre. Ved kortere oppsigelsesfrist må du samtykke til at ferien blir lagt i oppsigelsestiden. Dersom du og arbeidsgiver allerede før oppsigelsen har avtalt ferie som faller i oppsigelsestiden, kan du som arbeidstaker likevel motsette deg avvikling av ferie i denne perioden.
Du kan uansett kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunktet ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden eller ferieåret. Om du selv sier opp stillingen din etter 15. august, kan du likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30. september.
Syk i ferien
Om du blir syk før ferien starter, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før ferien starter.
Blir du syk mens du har ferie, kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Igjen må kravet dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Er du fortsatt syk etter at ferien er avsluttet, bør du så snart som mulig melde fra til arbeidsgiver om at du krever ferien utsatt. Dette kan for eksempel gjøres samtidig som du sender inn sykemelding. Går det for lang tid, risikerer du å tape kravet om utsatt ferie.
Husk å gi beskjed til arbeidsgiver om at du er syk, også mens du har ferie. Da er du sikker på å få sykepenger i den perioden du er syk.
Ferieavvikling under foreldrepermisjon
Arbeidsgiver kan ikke, uten at dere er enige om det, legge ferie til den perioden du mottar foreldrepenger etter folketrygdloven. Dette gjelder imidlertid ikke hvis du kun har gradert permisjon. Dette gjelder også fedre og andre omsorgspersoner som har permisjon i tilknytning til fødsel etter arbeidsmiljølovens bestemmelser om omsorgspermisjon. Faller permisjonstiden sammen med allerede fastsatt ferie, kan du som arbeidstaker kreve utsettelse av de feriedagene som omfattes av permisjonstiden.
Ferie og permittering
Ferieloven gjelder selv om du er permittert. Det innebærer at du både har rett og plikt til å ta ut ferie. Allerede fastsatt ferie skal avvikles som planlagt, med mindre arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om annet.
Arbeidsgiver og du som arbeidstaker kan også bli enige om at du skal ta ut ferie mens du er permittert, eller arbeidsgiver kan, innenfor rammene av ferieloven, pålegge deg å ta ut ferie. Ved feriefravær opphører virkningen av permitteringen, både når det gjelder betaling av lønn i arbeidsgiverperiode og når det gjelder forbruk av den tiden du kan være permittert.
Overføring av ferie
Ifølge ferieloven kan du avtale med arbeidsgiver å overføre inntil tolv virkedager av den lovfestede ferien til neste ferieår. Det samme gjelder den avtalefestede ferien. Dette innebærer altså at du kan avtale å overføre inntil 17 virkedager (14 arbeidsdager) totalt til neste ferieår. Overføring av ferien skal avtales skriftlig.
Ferie som i strid med lovens bestemmelser, eller som på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon, ikke er avviklet ved ferieårets utløp, skal overføres til neste ferieår. Hvis arbeidsgiver er skyld i manglende ferieavvikling, kan du som arbeidstaker kreve erstatning. Husk at arbeidsgiveren din plikter å sørge for at du tar ut minst 25 virkedager i ferie hvert år, og at du som arbeidstaker har tilsvarende plikt til å avvikle disse feriedagene.
Rett til forskuddsferie
Man kan avtale forskuddsvis avvikling av ferie i inntil tolv dager. En slik avtale skal være skriftlig.
Feriepenger
Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret. Ved vanlig ferieavvikling får du utbetalt feriepenger av lønn opptjent året før. Dersom arbeidsforholdet avsluttes, har du krav på å få feriepengene utbetalt også for året du slutter, uavhengig av om det er tatt ut ferie det året.
Den vanlige satsen for feriepenger er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Arbeidstakere som omfattes av en tariffavtalt femte ferieuke, har en prosentsats på tolv prosent. For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen ytterligere med 2,3 prosent.
Forholdet mellom ferie og feriepenger
Det er viktig å være klar over at det ikke er noen direkte sammenheng mellom ferie og feriepenger. Ferie er rett og slett krav på fri uten lønn for en nærmere bestemt periode. Feriepenger er penger opptjent året før, og skal dekke lønnsbortfallet i ferien. Du kan kreve å få ferie uavhengig av opptjente feriepenger, men du kan imidlertid motsette deg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Dette gjelder ikke dersom bedriften har «fellesferie».
Utbetaling av feriepenger
Etter ferieloven skal feriepengene utbetales siste lønningsdag før ferien. Det vanligste er likevel at arbeidsgiver utbetaler opptjente feriepenger i mai eller juni og samtidig «trekker» arbeidstaker i lønn for de antall uker man skal ha ferie. Arbeidsgiver slipper med det å trekke i lønn når ferien faktisk tas ut. Dette er en praktisk måte å løse utbetaling av feriepenger på. Måten medfører at mange arbeidstakere opplever å bli trukket mer enn én månedslønn når lønningen for juni utbetales. Dette fordi mange arbeidstakere har fem uker ferie i året.
Feriepenger og skatt
Det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før. Det betyr ikke at feriepengene er skattefrie. For at vi skal ha litt ekstra å rutte med i ferien, trekkes det litt mer skatt de andre månedene. Det trekkes skatt av feriepenger opptjent det året de tas ut ved avslutning av arbeidsforhold.
Feriepenger ved permittering
Ferielovens utgangspunkt er at feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Deles ferien skal feriepengene fordeles tilsvarende. Feriepengene skal kompensere for lønnsbortfallet i ferien.
Mange arbeidsgivere har imidlertid en praksis hvor alle feriepenger utbetales i mai eller juni, uavhengig av når arbeidstaker har ferie, og trekker samtidig den ansatte i lønn for juni. Om du som arbeidstaker er permittert, har arbeidsgiver imidlertid ikke noe lønn å trekke. Det kan medføre problemer. En mulig løsning er at en følger ferielovens hovedregel, en annen at feriepengene utbetales, og at du trekkes i lønn når ferien avvikles. Parat anbefaler at en drøfter hvordan dette skal gjøres med arbeidsgiver på forhånd.
Hvis du er permittert og avvikler ferie, skal dette meldes via meldekort til NAV, og du vil ikke få dagpenger for disse dagene. Feriepenger av dagpenger Hovedregelen er at du ikke får feriepenger av dagpenger. I stedet får du, dersom du har vært permittert i 52 uker, rett til fire uker «ferie» med dagpenger. Rent praktisk betyr det at du får dagpenger, uten at du må være reell arbeidssøker og stå til disposisjon for arbeidsmarkedet.