De aller fleste har noen fridager i julen. Men vet du hvilke regler som gjelder?

Arbeid i julen og nyttår - hvilke rettigheter har du?

Har du krav på fri i julen, eller lurer du på om du får ekstra betalt når du må jobbe i julen. De viktigste reglene om dette finner du ikke i arbeidsmiljøloven, men i tariffavtalene.

Publisert Sist oppdatert

Tariffavtalene gir deg ofte langt flere rettigheter til fri og høyere lønn enn det som gjelder for virksomheter uten tariffavtale. 

Arbeid på julaften og nyttårsaften

Arbeid på julaften er regulert i arbeidsmiljøloven Julaften er en ordinær arbeidsdag frem til klokken 15. Mange har imidlertid rett til fri, eller tidligere avslutning av arbeidet som følge av tariffavtale, lokal særavtale, arbeidsavtalen eller etablert praksis i bedriften. Uten slik avtale må fri på julaften eventuelt tas ut som avspasering eller feriedag.

Hvis du blir pålagt å arbeide etter kl. 15 på julaften, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Arbeid etter klokken 15 er med andre ord forbudt hvis ikke arbeidets art gjør det nødvendig. Typisk vil det gjelde for sykehus, politi- og brannvesen.

Arbeid på nyttårsaften er i følge arbeidsmiljøloven i utgangspunktet som en ordinær arbeidsdag. 

Første nyttårsdag er en helligdag, jf. § 2 i Lov om helligdager og helligdagsfred. For de fleste er derfor seneste arbeidstid på nyttårsaften til kl. 1800. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-10 som bestemmer at det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 dagen før en søndag eller helligdag.

Men tariffavtalene har som oftest bestemmelser om at arbeid på jul- og nyttårsaften avsluttes tidligere, men at en får lønn for full dag. Mange har også avtaler om fri på disse dagene. 

Arbeid og fri i romjulen

I mange virksomheter gis det fri mellom jul og nyttår, også på det som er ordinære virkedager. Uten slik avtale må feriedager eller avspasering benyttes for å få fri mellom jul- og nyttårsaften.

Søndager og lovbestemte helge- og høytidsdager er i utgangspunktet fridager etter reglene i arbeidsmiljøloven. Det gjelder blant annet 1. og 2. juledag, og 1. nyttårsdag. Må du jobbe må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.

Lønn for arbeid, julaften og romjulen

Jobber du på jul-, nyttårsaften eller i romjula, har du selvsagt krav på lønn.

På arbeidsfrie dager, som 1. og 2. juledag og 1. nyttårsdag, har man normalt fri og i utgangspunktet ikke krav på lønn., men:

De aller fleste har avtalt månedslønn. En har da krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måned. De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler/praksis kan bestemme noe annet.

Mange tariffavtaler har egne regler, eller bilag om "Godtgjøring for helligdager, 1. og 17. mai», som sikrer at også timelønte får betaling for "røde dager" på samme måte som de som har måneds- eller ukelønn.

Parat kan hjelpe deg

Parat har mange tariffavtaler med ulike bestemmelser om arbeid og lønn jul-, nyttårsaften og i romjulen. Er det noe du lurer på kan du kontakte din tillitsvalgte eller Parat.

 

 

 

Powered by Labrador CMS