Arbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsrelatert kreft, vold og trusler mot lærere, sykefravær i helsesektoren, useriøse og kriminelle aktører i arbeidslivet og kunstig intelligens, beskrives som de største utfordringene i arbeidslivet i tre nye rapporter.
Rapportene fra Arbeidstilsynet er viktige
kunnskapsunderlag for tilsynets arbeid.
– Vi bruker denne kunnskapen for å prioritere hvilke tema og næringer vi bør
fokusere på i vår aktivitet. Samtidig ønsker vi å dele den kunnskapen vi har om
utviklingen i arbeidsmiljøet, slik at andre også kan bruke den, sier Monica
Seem, som er avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidsmiljø og regelverk i
Arbeidstilsynet på Arbeidstilsynets hjemmeside.
Hun nevner blant annet partene i arbeidslivet,
bedriftshelsetjenester, andre myndigheter og virksomhetene selv.
– Det kan bidra til at alle gode krefter drar i samme retning i arbeidet med å
sikre at norske virksomheter jobber godt med eget arbeidsmiljø.
Rapportene viser arbeidsmiljøtilstanden fra ulike sider.
De tre rapportene er:
· Risikobilde beskriver hva som er de mest alvorlige og omfangsrike arbeidsmiljøutfordringene i norsk arbeidsliv.
· Signal presenterer erfaringer fra Arbeidstilsynets inspektører. De beskriver arbeidsmiljøutfordringer i ulike næringer, og utfordringer med arbeidslivskriminalitet de møter i sitt arbeid.
· Utsikt presenterer utviklingstrekk og drivere som sannsynligvis vil være viktige i fremtidens arbeidsliv og arbeidsmiljø de nærmeste tiårene.
Arbeidsrelatert kreft bak halvparten av arbeidsrelaterte dødsfall
Rapporten Risikobilde gir en beskrivelse av de mest alvorlige utfordringene, og
presenterer problemer innenfor arbeidsmiljø, seriøsitet og
arbeidslivskriminalitet.
– Arbeidsrelatert kreft er et av problemene som trekkes frem i Risikobilde. Det
er den viktigste årsaken til arbeidsrelaterte dødsfall, og utgjør om lag 50
prosent av dødsfallene, sier Seem.
Krefttilfellene er utbredt i typiske
industri- og håndverksyrker, og skyldes blant annet asbest, dieseleksos og
sveiserøyk.
– Å forebygge arbeidsrelatert kreft og andre sykdommer vil bli enda viktigere
fremover, sier Seem.
I tillegg ser vi at muskel- og skjelettplager og psykiske
plager blir mer fremtredende, og risiko for slike plager øker i takt med at
stadig flere jobber i yrker hvor psykososiale risikofaktorer og emosjonelt
krevende arbeid blir mer sentrale.
Risikobilde peker også på arbeidsrelaterte ulykker med
alvorlig skade som et viktig arbeidsmiljøproblem.
I tillegg beskrives flere seriøsitetsproblemer, som brudd på
allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkår (minstelønn), uforsvarlig innkvartering
og ulovlig innleie. Innen arbeidslivskriminalitet er det spesielt lønnstyveri,
falsk entreprise og fiktiv dokumentasjon som omtales i Risikobilde.
Rapporten er basert på kunnskap og analyser både av
Arbeidstilsynets egne data og tilsynserfaringer, og fra andre
forskningsmiljøer.
Unik kunnskap fra inspektørene
Arbeidstilsynets inspektører sitter med unik kunnskap om
arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Dette er viktig kunnskap, som er én av
kildene vi i Arbeidstilsynet bruker når vi skal gjøre våre prioriteringer om
hvor vi skal gå på tilsyn.
– Gjennom den nye rapporten Signal, har vi fått samlet og
systematisert kunnskap fra 145 av våre dyktige inspektører. Dette er med på å
utfylle og styrke de andre kunnskapskildene vi bruker for å danne oss et best
mulig bilde av arbeidsmiljøtilstanden i ulike næringer, forklarer Monica Seem.
Denne gangen har vi valgt ut tre tema der inspektørene er
samstemte i de utfordringene de ser: Vold og trusler mot lærere, ressursmangler
i pleie og omsorg og utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i
transportbransjen.
– Inspektørenes tilbakemeldinger innen undervisning handler
i stor grad om arbeidspress og vold og trusler, og at de får mange tips om
bransjen. I samtaler med lærere får inspektørene høre at lærerne ofte føler at
de står helt alene når slike hendelser skjer, og inspektørene gir i rapporten
tilbakemelding om at hver enkelt skole må jobbe med konsekvensene av disse
utfordringene, selv om dette er et problem for hele skolesektoren, utdyper
Seem.
Hva kommer til å påvirke fremtidens arbeidsliv?
Rapporten Utsikt ser på hvilke store trender i arbeidslivet
og i verden som sannsynligvis vil påvirke arbeidslivet i Norge de neste 10 til
15 årene, men også mer usikre faktorer som kan få stor betydning.
– Utsikt kikker frem i tid, og prøver å hjelpe oss til å
lage noen hypoteser om hva som vil møte oss, sier Seem.
Hun ramser opp flere av temaene som rapporten omhandler, som
for eksempel hjemmekontor, krigen i Ukraina, grønn omstilling og kunstig
intelligens (KI).
– I en rapport om fremtidens arbeidsliv kommer vi ikke
utenom kunstig intelligens (KI). KI har kommet kjapt, og påvirker mange
arbeidsplasser allerede. Det kan være positivt, med tanke på at en del fysisk
arbeid rent teknisk blir sikrere, men også negativt, for eksempel når det
gjelder overvåking. Det er også usikkert om det vil føre til færre jobber, og
om eller i hvor stor grad det vil føre til at behovet for arbeidskraft flyttes
fra noen næringer og yrker til andre, reflekterer Monica Seem.
Mer forebyggende arbeidsmiljøarbeid i helsesektoren
Et annet tema i rapporten Utsikt er den allerede økende
etterspørselen etter ansatte i helse- og omsorgssektoren. Noe som helt sikkert
vil påvirke fremtidens arbeidsliv i Norge.
– Det er ingen enkel løsning på dette. Men en del tall
antyder at vi kan komme langt på vei hvis vi får ned sykefravær, får opp
antallet som jobber heltid og får ned antallet som slutter arbeidskarrieren
tidlig, sier Seem.
Mye av årsaken til det høye sykefraværet og den tidlige
avgangen er nettopp eksponeringer på jobben, som for eksempel rollekonflikter,
krevende turnus og nattarbeid.
– Derfor er det veldig viktig å jobbe godt og forebyggende
med helse, miljø og sikkerhet, og organiseringen av arbeidet. Det er altså ikke
bare av de vanlige grunnene; et trygt og godt arbeidsliv, men også for å sikre
at mange nok jobber i sektoren i fremtiden, avslutter Monica Seem.