Arendalsuka: Arbeidsmiljø til gleder og besvær
De fleste kjenner igjen et dårlig arbeidsmiljø, men hva er det som skaper et godt arbeidsmiljø? Dette er et av spørsmålene vi stiller når YS og Gjensidige setter arbeidsmiljø under lupen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Må finne verdi hos hverandre
Foredraget innledes av tidligere landslagspiller i håndball, Anja Hammerseng Edin. Fra sin egen karriere trekker Edin frem hvor viktig det er for arbeidsmiljø å kjenne sine egne behov og begrensinger.
Samtidig er det ifølge Edin avgjørende å ta seg tid til å finne og anerkjenne verdiene andre kolleger tilfører arbeidsmiljøet.
Ved å finne arbeidsverdiene som er viktig for en selv og andre på arbeidsplassen, mener Edin at sluttresultatet blir best.
– Jeg prøver å stille meg selv spørsmålet, hva er det jeg kan bli glad i med deg? Det åpner for å finne det gode hos andre, og du vil oppleve at det også vil tilføre verdi hos deg, sier Edin.
Arbeidsmiljø må aktivt jobbes med
Håkon A. Johannessen er gruppeleder og forsker ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Han forteller at arbeidsmiljø i Norge i stor grad avhenger av graden til selvbestemmelse rundt arbeidsoppgaver, og hvordan forholdet mellom tilbakemelding og endring er viktig for den enkeltes opplevelse av et godt arbeidsmiljø.
Johannessen forklarer at man ikke kan oppnå et godt arbeidsmiljø om man prøver å finne kollektive løsninger for alle.
– Arbeidsmiljø er ferskvare. Det må jobbes med hver dag og helst være en del av produksjonen. Et godt arbeidsmiljø skapes gjennom god planlegging, tydelig rolleansvar og en balanse mellom krav i jobben og kontroll over egen arbeidssituasjon, forteller Johannessen.
Miljø er viktig for kompetanse og vekst
Administrerende direktør i Gjensidige Helge Leiro Baastad og YS-leder Erik Kollerud gjorde seg avslutningsvis tanker om hva det er som leder til gode arbeidsmiljøer og hvilke utfordringer dagens arbeidsliv som er i rask endring står overfor.
Baastad trekker frem hvor viktig arbeidsplassen og miljøet der er, både for vekst i bemanning og kompetanse.
– Rutinerte arbeidstakere kan se på hjemmekontor som en positiv del av arbeidshverdagen. For de nyansatte som begynte å jobbe under pandemien var det en veldig vanskelig situasjon. Det er svært viktig at man får møte andre mennesker når man er ny i en jobb, sier Baastad.
Kollerud trekker frem at det høye tempoet i norsk arbeidsliv gjør at ledere må være på ballen og følge opp at miljøet og ressursene for de ansatte er i takt med endringene.
– Det er et ekstremt høyt tempo på endringer i norsk arbeidsliv, da må vi se kontinuerlig på de prosessene som utløser et godt arbeidsmiljø, og fortløpende være med på endringen, kommenterer Kollerud.
