Avinor i pengetrøbbel – kan ramme flyselskapenes rutetilbud

Avinor, som drifter de fleste flyplassene i Norge, er i trøbbel. Skikkelig trøbbel. I fjor kom det for dagen at Avinor sto i en voldsom økonomisk knipe og så ut til å gå med dundrende underskudd. Så dundrende at det kunne utradere hele selskapet. Kun milliarder i ny statlig egenkapital eller ettergivelse av gjeld fra private långivere kunne hindre konkurs.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har signalisert at Avinor må øke inntektene med nærmere to milliarder kroner i året for å kunne betjene gjeld.

– For at Avinor skal kunne ivareta sine oppgaver, må det langsiktige finansielle resultatet til selskapet styrkes, meldte Samferdselsdepartementet i en pressemelding i forbindelse med foreslått statsbudsjettet for 2025.

Hva vil dette si?

Færre reisende spenner bein på Avinors inntjening

Bakgrunnen for Avinors økonomiske problemer er i hovedsak færre reisende enn forventet og passasjerer som legger igjen mindre penger på flyplassene. Det er kritisk for en virksomhet med milliardgjeld. Aftenposten har tidligere skrevet at det statlige selskapet sliter med for liten inntektsvekst til å kunne betjene gjelden sin, og at Avinor i fjor høst kun var dager unna en finansiell kollaps.

– Avinors hovedutfordring er reduserte inntekter som skyldes endringer i reisemønster etter pandemien. Det er langt færre forretningsreisende enn før og nordmenns reiseaktivitet innenlands har flatet ut. Lavere trafikkvolum, manglende justering av lufthavnavgiftene, samt reduserte inntekter per passasjer, mye grunnet redusert tax-free-kvote, utfordrer Avinor-modellen, uttalte konsernsjef Abraham Foss i en pressemelding fra Avinor i februar 2024.

I samme pressemelding kom det frem av Avinor anslår at trafikken først rundt 2028 er tilbake på samme nivå som før covid-pandemien. 

– Tiden vi er inne i preges av økte kostnader, høyere rente, krig, generell uro og usikkerhet. Det gjør at folk reiser mindre, skrev Avinor.

Regjeringen ønsker spleiselag for å redde Avinor

Som et ledd i å forhindre konkurs i Avinor, foreslår regjeringen i fremlagte statsbudsjett for 2025 å splitte regningen for redningsaksjonen på staten, Avinor selv og flyselskapene.

Det betyr i praksis at Avinor gradvis øker lufthavnavgiftene mer enn den generelle prisstigningen i inntil fem år. For å dempe effekten av avgiftsøkningen det første året, foreslår regjeringen å redusere flypassasjeravgiften for korte reiser fra 85 til 60 kroner, noe som tilsvarer 600 millioner kroner i 2025.

De økte lufthavnavgiftene får flyselskapene og NHO Luftfart til å steile. De mener regjeringen elegant sender regningen til flyselskapene og passasjerene uten å ha en plan for å stimulere til økte inntekter på sikt for Avinor, og at det statlige bidraget på 600 millioner kroner er langt fra nok.

NHO Luftfart mener Avinor må rydde i eget rot

– Avinors økonomiske utfordringer handler først og fremst om inntekter. Avinor har over mange år drevet stadig mer effektivt. Dermed er avgiftsnivået som flyselskapene møter hos Avinor svært konkurransedyktig sammenlignet med avgiftene på hovedflyplassene i våre naboland, har Avinor selv uttalt.

Det er ikke NHO Luftfart enig i.

– Regjeringen sier at her må vi ha et spleiselag for å redde Avinor. Det er et ganske kjipt spleiselag å bli invitert inn i, har administrerende direktør i NHO Luftfart, Erik Lahnstein, sagt til næringslivsavisen E24.

NHO Luftfart sier Avinor også selv må gjøre mer for å redusere sine kostnader og organisere virksomheten sin mer effektivt. Regjeringen er altfor passiv og myk i sine krav til Avinors lønnsomhet, mener NHO Luftfart.

– Regjeringen må la Avinor få konkurranseutsette flere aktiviteter og stille tøffere krav til selskapet. Når Samferdselsdepartementet i høst skal fastsette rammene for Avinors avgifter de neste årene, forventer vi at departementet også har klare forventinger til hvordan og hvor mye Avinor skal effektivisere sin drift, sier i Lahnstein en sak NHO Luftfart har publisert på egne nettsider.

Han savner en plan for hvordan staten skal trå til.

– Regjeringen varsler en gigantregning til flypassasjerene og flyselskapene i form av økte lufthavnavgifter, men sier ikke noe om hvordan staten selv skal bidra i årene fremover. Vi risikerer at flyprisene øker og en svekkelse av rutetilbudet om ikke regjeringen stiller krav om og gir Avinor større rom for å effektivisere. Staten må også stille opp med betydelig mer per penger til selskapet, sier Lahnstein.

Han mener Avinor selv må rydde opp i eget rot.

– Flyselskapene har ryddet i sine regnskaper, de har tatt den store smellen. Nå har turen kommet til Avinor. Det er urimelig at flyselskapene og flypassasjerene skal være de som rydder opp for statlige Avinor. Det får staten ta, har Lahnstein uttalt til E24.

Økte avgifter vil ramme Widerøes rutetilbud

Også Widerøe-sjef Tore Jenssen er bekymret. Han mener Avinor skyfler kostnadene videre til reisende og flyselskapene, og at det setter dem i en vanskelig posisjon.

– Avinor er fortsatt i økonomisk krise og trenger påfyll av inntil 2,15 milliarder kroner. Avinor er et statlig selskap. I forslaget til statsbudsjett er det forutsatt at 600 millioner kroner dekkes gjennom flypassasjeravgiften. Dette er langt fra tilstrekkelig for å unngå et mulig avgiftssjokk. Vi er dypt bekymret for at resten av denne regningen videresendes til norsk luftfart og våre passasjerer, uttaler Jenssen i en pressemelding.

Han sier avgiftsforslaget vil ramme rutetilbudet til Widerøe.

– En økning i avgifter som skissert i statsbudsjettet, vil dramatisk forverre rammebetingelsene for Widerøes kommersielle ruter. Mange ruter kan bli ulønnsomme, og rutetilbudet må tilpasses, sier Jenssen.

Han er redd flyselskapet må tilbake til tegnebrettet hvis forslaget til økte lufthavnavgifter står seg.

– Vi ser umiddelbart at dette kan få konsekvenser blant annet for de planlagte kapasitetsøkningene med nye direkteruter fra Lofoten til Tromsø, samt mellom Brønnøysund og Oslo. Kapasitetsproblemene i nord er løst med en kombinasjon av kommersielle ruter og anbudsruter, der disse utfyller hverandre. Vi kan derfor ikke utelukke at vi må reversere noen av de tiltakene som er iverksatt på anbudsrutene i tillegg, sier Jenssen.

Regjeringen vil bevare Avinor-modellen for å sikre godt flytilbud

Regjeringen sier at Avinors finansielle resultater må varig styrkes. De mener det er viktig å beholde dagens driftsmodell av norske lufthavner, og maner derfor til spleiselaget. Men regjeringen påpeker også at Avinor selv må forbedre resultatene i egen virksomhet.

– Dagens regjering er opptatt av å bevare og styrke Avinor-modellen og opprettholde dagens lufthavnstruktur. Avinor har ansvaret for 43 lufthavner over hele landet. Avinor-modellen betyr at overskudd fra lufthavner som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, bidrar til å finansiere driften på lufthavner som er bedriftsøkonomiske ulønnsomme, skriver regjeringen i en pressemelding.