Bare en av fem tar ut pensjon ved første mulighet

Det tilsvarer en andel på 18,7 prosent. Likevel er det svært mange av disse som fortsetter å jobbe.
I løpet av 2023 mottok om lag 1.081.500 alderspensjon fra folketrygden, og ved utgangen av året var 983.700 av disse bosatt i Norge. Dette er en økning på 2,0 prosent eller 19.500 bosatte alderspensjonister sammenlignet med 2022.

Aldersgrensene i pensjonssystemet øker

I desember i fjor kom stortingsmeldingen «Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil» med forslag om å øke aldersgrensene for uttak av alderspensjon fra folketrygden i takt med økning i forventet levealder.

Det innebærer at den nedre aldersgrensen på 62 år med dagens levealdersframskrivninger vil øke med om lag 1 til 2 måneder for hvert årskull født etter 1963. Aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden ved 67 år vil få tilsvarende økning.

Mange fortsetter å jobbe

Med pensjonsreformen i 2011, ble den nedre grensen for alderspensjon senket fra 67 til 62 år for de som hadde nok pensjonsopptjening. Alderspensjonistene fikk også mulighet til fritt å kombinere ytelsen med arbeid.

Mange velger å utsette uttak av alderspensjon fram til den gamle grensen på 67 år. I 2023 var det 32.600 personer som startet uttak av alderspensjon ved 67 år. 12.800 personer tok ut alderspensjon ved den nedre grensen på 62 år, mens 11.600 tok ut alderspensjon i årene mellom 63 og 66.

Det er noe forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder uttak av alderspensjon ved de ulike aldersgrensene. Langt flere menn enn kvinner tar ut alderspensjon ved nedre aldersgrense mens det er omvendt ved aldersgrensen for ubetinget rett til alderspensjon. Det er flere årsaker til dette, blant annet at det er en langt høyere andel kvinner som mottar uføretrygd eller offentlig AFP. Dette er rettigheter man beholder fram til aldersgrensen ved 67 år. Det er også en høyere andel av kvinnene som ikke har tjent opp nok pensjonsrettigheter til å kunne starte alderspensjon før 67 år.