Brudd i IA-avtalen gir økte tariffkrav
LO legger skylden på alle andre for IA-kollapsen, mens NHO legger ansvaret på Brenna. YS, Unio og Akademikerne ønsker å gjenoppta forhandlingene. Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at mye av innholdet som var i IA-avtalen nå må inn som krav i tariffoppgjørene om det ikke blir enighet.
Parat-lederen sier uvilje fra NHO og LO er årsaken til at norske arbeidstakere fra nyttår står uten IA-avtale (avtale om inkluderende arbeidsliv, red. anm.).
– Det er forferdelig at to store parter i arbeidslivet ikke er bevisst sitt ansvar her. At denne avtalen nå ikke forlenges er et stort tap for det organiserte arbeidslivet og norske arbeidstakere, sier Olsen.
Tøffe tariffkrav i lønnsoppgjørene fremover
Hun sier konsekvensen av manglende IA-avtale er at kravene i tariffoppgjørene fremover vil være at mye av innholdet fra IA-avtalen, nå må inn i tariffavtalene.
– For Parat er det viktig å sikre våre medlemmer og norske arbeidstakere får full lønn under sykdom, slik ordningen er i dag, sier Olsen.
Hun er redd for at manglende IA-avtale vil føre til at enda flere kommer til å falle ut av arbeidslivet.
– Parat vil bidra til redusert sykefravær og vi støtter derfor opp om å innhente kunnskap for å redusere dagens sykefravær og dermed øke inkludering i arbeidslivet. Hvordan noen kan være imot mer kunnskap er vanskelig å forstå, men det ser ut til å være den viktigste årsaken til at IA-avtalen har kollapset, sier Parat-lederen.
Olsen er også bekymret for at det sosiale sikkerhetsnettet blir svekket som følge av manglende IA-avtale.
– Manglende IA-avtale kan føre til større økonomiske forskjeller og økt press på velferdssystemet, noe som vil påvirke hele samfunnet negativt. Å opprettholde IA-avtalen har derfor vært avgjørende for å sikre et rettferdig og inkluderende arbeidsliv for alle, sier hun.
YS-lederen bekrefter uvilje fra LO og NHO
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier partene var enige om alle tiltak, men forhandlingene brøt sammen på grunn av uvilje fra NHO og LO om å kompromisse på noen få punkter.
– IA-avtalen har lagt grunnlaget for langsiktig samarbeid mellom partene. Når dette grunnlaget er borte, blir det vanskeligere å samarbeide om å få ned sykefraværet, sier Skjæggerud.
Han sier at uten en IA-avtale kan sykelønnsordningen komme under press.
– Dette må NHO og LO bære ansvaret for. Det var de som ikke var villig til å inngå en ny avtale, og som valgte å gjøre sykelønnsordningen til en politisk sak, sier YS-lederen.
Sykelønn kan nå havne på politikernes bord
HR-Norge viser i en pressemelding til at Stortinget vil kunne bestemme rammene i sykelønnsordningen dersom det ikke eksisterer en avtale mellom partene i arbeidslivet.
Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, sier det ikke nødvendigvis er negativt at Stortinget tar over jobben med å bestemme rammene i sykelønnsordningen.
– I løpet av mer enn to tiår siden IA ble etablert har partene hatt mulighet til å levere på målene i avtalen, men ikke klart å levere på oppdraget. Da er det helt naturlig at Stortinget tar tilbake styringen på området, sier Bolstad.
YS-lederen støtter ikke Bolstads syn. Han frykter tvert imot at finansieringen av tiltakene nå vil bli gjenstand for årlige budsjettforhandlinger i Stortinget, og at styrkeforholdet mellom partiene vil bli avgjørende.
– Uten IA-avtale forsvinner selve fundamentet for de tiltakene både vi på arbeidstakersiden og arbeidsgiverne mener er viktige, når sykefraværet øker og flere faller utenfor arbeidslivet, sier Skjæggerud i sak på egen nettside.
– LO feilinformerer
Ifølge Aftenposten er NHO rasende på LO og mener trepartssamarbeidet er blitt til et enpartssamarbeid.
– Det er LO vi er mest kritiske til. Vi vet at regjeringen har forsøkt, men at LO har nektet. Noen har sagt at treparts-samarbeide er blitt et toparts-samarbeide mellom LO og Ap-regjeringen. Vi mener at det vi har sett er et enpartssamarbeid, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til avisen.
NHOs arbeidslivs-direktør Nina Melsom mener LO feilinformerer om hvorfor forhandlingene om ny IA-avtale brøt sammen ifølge Dagens Næringsliv.
– LO bærer ansvaret for at vi nå står uten en IA-avtale. De var ikke villige til å rikke seg én tomme, det er et umulig utgangspunkt for en god forhandling, sier Melsom til avisen.
Leder for Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, mener også at LO feilinformerer og sprer usannheter om enden på forhandlingene.
– Sannheten er at det lå et forslag på bordet som de andre partene var villige til å diskutere, men som LO sa nei til. Det var også et forslag om å diskutere avtalens varighet mot en full fredning av sykelønnsordningen i perioden. Det sa LO også kontant nei til, sier Randeberg i en pressemelding.
Tre parter ber regjeringen om å gjenoppta forhandlingene
I en felles uttalelse fra Unio, Akademikerne og YS vil de tre arbeidstakerorganisasjonene hegne om trepartssamarbeidet.
– Forutsetningen har vært at det skal gjennomføres en kunnskapsgjennomgang med sikte på å styrke nasjonalt arbeid med å redusere sykefraværet, at sykelønnsordningen ikke endres og at partene fortsetter samarbeidet om å redusere sykefraværet under IA-avtalen. Dette ville ikke LO være med på og nå sitter partene igjen uten noen som helst innflytelse, skriver de tre lederne i en felles uttalelse.
Ni parter involvert i IA-avtalen
I tillegg til regjeringen er arbeidsgiversiden representert ved NHO, Virke, KS og Spekter. Fra arbeidstakerne er det YS, Akademikerne, Unio og LO.
I forkant av bruddet var ifølge Dagens Næringsliv syv av partene enige og klare til å signere ny IA-avtale. LO satte seg ifølge avisen på bakbena, noe som førte til at også regjeringen, representert ved arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna også sa nei.