Hans-Erik Skjæggerud om Lavlønnsutvalget:
– De legger lista for lavt
Utvalget har gått veldig teknisk til verks, og lagt lista for lavt, når de prøver å beskrive hva som er lav lønn i det norske arbeidsmarkedet. Slik kommenterer YS-leder Hans-Erik Skjæggerud rapporten fra det regjeringsoppnevnte Lavlønnsutvalget, som ble lagt fram mandag 17. juni.
Forskningsleder Linda Nøstbakken fra Statistisk sentralbyrå har ledet arbeidet med rapporten. Og hun kunne konkludere med at det norske systemet for lønnsdannelse, den såkalte frontfagsmodellen, i all hovedsak har fungert godt når det gjelder å begrense omfanget av lavlønn.
Se også opptak der rapporten legges frem, med kommentarer av Linda Nøstbakken
Lønnsforksjellene holder seg stabilt
Basert på utvalgets egne undersøkelser, viste utvalgslederen til at lønnsforskjellene her i landet økte fra 1997 til 2015. Men deretter har forskjellene holdt seg stabile. Samtidig er de laveste lønningene relativt høye sammenlignet med andre land.
Derfor anbefaler heller ikke utvalget noen nye grep, for å løfte de 6 prosent av arbeidstakerne med full jobb som ifølge rapporten tjenere mindre enn 2/3 av gjennomsnittslønn. I stedet pekes det på at den største utfordringen ligger hos partene i arbeidslivet:
Organisasjonsgraden må opp
Fagforeningene må bli flinkere til å rekruttere nye medlemmer, ikke minst blant innvandrere og unge arbeidstakere. Samtidig må flere virksomheter inngå tariffavtale med sine ansatte.
– Organisasjonsgraden blant de lavest lønte er lav, heter det i rapporten. Det bildet går igjen i samtlige næringer, og er påfallende ikke minst innen overnatting/servering og i varehandelen.
YS-lederen er ikke uenig i at det stort sett står bra til når det gjelder lønnsforskjellene i norsk arbeidsliv. Samtidig viser han til at bildet ikke er fullt så rosenrødt, hvis man definerer lavlønn som 85 prosent av industriarbeiderlønn, slik YS gjerne gjør:
– Flere grupper sliter
– Legger man en slik inntekt til grunn, og den er ikke spesielt høy, er det flere grupper som sliter, selv i full stilling. Det gjelder konkret særlig innvandrere, unge og folk med lav utdannelse – og ikke minst; småbarnsforeldre.
Hans-Erik Skjæggerud tar gjerne utfordringen utvalget kommer med for å øke organisasjonsgraden. Her er det mye å ta fatt i, ikke minst innen overnatting og servering.
– Når inntekten ikke er så høy, kommer fagforeningsmedlemskapet på toppen av andre kostnader. Det blir for mye for mange av dem som jobber i denne bransjen. Den utfordringen må fagforeningene ta, påpeker han.
Savner et kick
Samtidig sparker Skjæggerud ballen tilbake- både til utvalget og til motparten; arbeidsgiverne:
–Det er fint med fakta, analyser og dynamikk, som dette utvalget har levert bra på. Men jeg savner et kick som kan skape nye dynamikk, ikke minst når det gjelder å få fart i arbeidet med å øke organisasjonsgraden lokalt. Her skulle jeg ønske at arbeidstakerorganisasjonene; Virke og NHO, i enda tydeligere grad framsnakket fagforeningsmedlemskap overfor sine egne medlemmer.
– Er det noe du særlig etterlyser fra utvalget?
–Jeg kunne ha ønsket meg at utvalget kom med tydelige beskrivelser av nivået for hva som er lavtlønn eller ikke. Det har de ikke gjort. Hvis partene hadde vært enige på dette punktet, kunne det ha vært til god hjelp i arbeidet med lavlønnsproblematikken framover.
