Den norske kraftindustrien: En verdiskaper eller et pengesluk?

Strømpriser, strømkrise, strømstøtte – hele vinteren har vært preget av samtaler og debatter om energi, kraft og strøm. For forbrukerne koker mye ned til regninger som må betales. Mange har lurt på hvorfor strømprisene er så høye denne vinteren, og sett med gru på strømregninger som stiger måned for måned. Det har blitt avholdt demonstrasjoner over hele landet, hvor aksjonsgrupper har krevd stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene, forutsigbare og langsiktige kraftpriser for industri og landbruk, samt et toprissystem på strøm for husholdninger.

Hva i alle dager er det egentlig norsk kraftindustri holder på med? Og vil disse strømprisene til syvende og sist komme samfunnet til gode?

Ikke lenger lønnsomt å gi kraftkrevende industri billig strøm

Historisk sett mener professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Nils-Henrik M. von der Fehr, at det tidligere ga mening å bruke mye strøm til kraftkrevende industri. Da norsk industri skjøt fart, hadde man nemlig oppdaget at mye energi kunne bli høstet fra vannet i fosser over hele landet. Den gangen hadde man derimot ikke mulighet til å eksportere strøm eller sende den over lange avstander. Derfor ble mye av næringsvirksomheten bygget opp rundt eller i nærheten av slike fosser.

Nå som vi har andre alternativer, tror von der Fehr det gir mer mening at Norge tjener på strømmen i seg selv, fremfor på produkter fra kraftkrevende industri.

– Det er enkelt. Kaka blir større ved at vi selger strømmen til dem som betaler mest for den. Hvordan kaka så skal fordeles, blir et politisk spørsmål. Det er også slik at når strømprisen går opp, vil vi på sikt sløse mindre med strømmen. Det blir en miljøvennlig del av gevinsten, men fører også til mer strøm som kan eksporteres, sier han.

Sammenligner strøm med olje og gass

Det er åpenbart at strøm er en verdifull ressurs. Von der Fehr forklarer det slik: Gull er dyrt fordi det er ettertraktet og kan brukes til mye. Det samme kan sies om strøm.

– Poenget er at det hjelper ikke å late som at strømmen er billig, eller kutte kabler som gjør at den ikke blir like verdifull for Norge. Selvsagt vil prisene kunne nedjusteres dersom vi dropper å eksportere strøm, men det blir å lure seg selv, sier professoren.

Von der Fehr mener vi bør se på det hele som med olje og gass. Høye priser på olje og gass feires, det samme mener han bør gjelde høye strømpriser.

– Vi tenkte at industri ville gi arbeidsplasser og verdi, men så oppdaget vi at verdien ble mye høyere ved å eksportere. Vi må derfor innrømme at virksomheter som var lønnsomme tidligere, ikke lenger er det. Fremfor å sikre billig strøm til kraftkrevende industrier burde vi kutte ulønnsomme virksomheter og heller selge strøm direkte, sier han.

En tydelig systemfeil i hele kraftbransjen

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har et annet syn på saken og skriver i en e-post til Parat at de ser en tydelig systemfeil som hele kraftbransjen må ta inn over seg.

– Det er et åpenbart behov for å designe markedet på en måte som bedre sikrer nasjonale interesser, skriver direktøren i Norsk Industri til Parat-bladet.

Lier-Hansen tror verdenssamfunnet nå opplever problemer med kraft da flere land har bygget ned sin regulerbare kraftforsyning, og kun valgt å satse videre på vindkraft og solenergi.

– Dagens strømpriser, og faren for en anstrengt kraftbalanse fremover, skremmer så klart alle bedrifter innenfor kraftforedlende industri. Dette er bedrifter som har behov for rikelig tilgang til grønne elektroner for å kunne konkurrere globalt. Det vil si en kraftbalanse som gir, relativt sett, kraft til en fornuftig pris, skriver han.

Lier-Hansen merker også betydelig uro hos en rekke små og mellomstore bedrifter som vaskerier og støperier med relativt stort energibehov som har fått femdoblet regningen i januar 2022. Dette tror han vil føre til nedstengninger og permitteringer.

– Vi mener regjeringen må innføre en midlertidig kompensasjonsordning, slik at faren for permitteringer reduseres, skriver han.

Høye strømpriser påvirker konkurransekraften til Norge

Norsk Industri mener de høye strømprisene i Norge påvirker konkurransekraften til eksportindustrien, noe Lier-Hansen mener vil svekke muligheten for Norge til å trekke til seg investeringer i nye grønne verdikjeder, som for eksempel batterier, hydrogen og ammoniakk.

– Norsk kraftindustri må utredes nøye basert på det faktum at markedene rundt oss har endret seg voldsomt på få år. Land som Tyskland og Storbritannia har i sum redusert sin egen produksjon av regulerbar kraft med anslagsvis 100 TWh. Det betyr at vi må få på plass ny markedsdesign som sikrer overordnede nasjonale interesser, skriver han.

Ifølge Lier-Hansen er kraftproduksjon et viktig strategisk virkemiddel for å sikre overordnede nasjonale mål, utover at staten skal tjene penger, noe han mener må være utgangspunktet for den kommende debatten.

– Hvis vi ikke vektlegger det poenget, vil vi aldri nå våre målsettinger knyttet til klima og utvikling av grønne verdikjeder. Skal vi kunne videreutvikle eksportindustrien i tråd med Hurdalsplattformens klare mål, må Norge ta i bruk hele handlingsrommet når det kommer til aktive industrielle virkemidler, slik EØS avtalen åpner for. Det vil sikre både verdiskapning og sysselsetting fremover, noe velferdsstaten er helt avhengig av, skriver Lier-Hansen.