Den underlige hotellverdenen

I løpet av årene jeg jobbet i den norske hotellbransjen, opplevde jeg mye underlig.

Det var en følelse av å sitte på en øy, isolert fra inngåtte tariffavtaler, fjernt fra NHOs meget fornuftige hovedavtale – og arbeidsmiljøloven ble ansett som en lov for alle de andre arbeidstakerne i Norge. Den gjaldt ikke for oss.

Lovbruddene var mange, de var vanlige og de var systematiske. Vakter opp mot 16 timer uten overtidsbetaling var helt vanlige i de store hotellkjedene. Resepsjonisten som jobbet fire strake skift på åtte timer hver i en av Oslos hotellkjeder glemmer jeg aldri. Overtid fikk han selvsagt ikke, og brannsikkerheten må ha vært ganske sjaber på slutten av skiftet hans.

Servitøren som fikk kuttet stillingen sin på dagen fra fulltid til 50 prosent deltid fordi det var "litt færre kunder i restauranten enn det de hadde håpet", fikk nok litt trang økonomi.

Resepsjonssjefen som måtte stå nattevakt i en uke da nattevakten var syk, i tillegg til å betjene kontoret fra 08 til 16, og budsjettene ikke hadde rom for vikar, hun ble nok litt trøtt.

Historiene er mange, og historiene er dessverre ikke blitt historie. Fortsatt opererer flere norske hoteller som om lov- og avtaleverk ikke gjelder dem. Det var uryddige forhold i hotellbransjen, så kom korona og gjorde alt så mye verre.

Både pressen (E24) og stortingsrepresentant Lerbekk fra SV fanget i august 2020 opp bekymringene fra en samlet arbeidstakerside. "Vi er bekymret for bruken av ekstrahjelper i hotell-bransjen, og frykter at vi beveger oss i retning av et løsarbeidersamfunn", lød det fra Parat og Fellesforbundet.

Scandic utalte til E24 i August 2020 at de nok hadde ca. 30 prosent av de ansatte som ekstrahjelper, såpass måtte det visstnok være. Det er den samme Scandic-kjeden som med den ene hånden sier opp 1000 årsverk i løpet av et år, og med andre hånden har mottatt et tresifret millionbeløp av felleskapet for å sikre videre drift. Det er underlig å tenke på at Scandic kan få alle disse pengene fra felleskapet uten at det stilles et eneste krav til å unngå at 1000 årsverk sies opp.

Det er like underlig å se at Radisson på et hotell hevder å ville si opp to av tre ansatte. Forlenget permitteringsperiode og tresifrede millionbeløp av felleskapets penger er ikke nok. Stillinger skal kuttes, og det skal kuttes hardt.

Post-korona blir vi møtt av hotellkjedene med en bemanning så lav, at jeg er sikker på at vi kommer til å savne de gode gamle dager da det bare var 30 prosent ekstrahjelper i norske hoteller. Løsarbeidersamfunnet har flyttet litt nærmere de hotellansatte nå under korona-pandemien. Dessverre fikk hotellkjedene felleskapets penger med på kjøpet. Pengene burde utelukkende gått til å sikre arbeidsplasser, ikke dekke porto på de rekommanderte oppsigelsesbrevene.

Men, kjære alle hotell-ansatte, vi følger med! Når alle vi som vil har fått en koronavaksine i armen, og hotellene igjen fylles opp av gjester, da skal vi være der for dere. Vi skal sørge for at det ansettes folk på faste og forutsigbare kontrakter. Vi skal sørge for at den norske modellen ikke forringes, men videreføres.

Kjære kokker, resepsjonister, renholdere, vaktmestere, kursverter, oppvaskere og alle dere andre der ute i hotellverdenen: Vi er Parat, og vi skal ikke glemme dere!