Det syke kjønn

Kvinnehelseutvalget ble satt ned av den forrige regjeringen i mars 2021 og skal levere sin innstilling på kvinnedagen, den 8. mars 2023. Formålet med utvalget er å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og utfordringer for kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester.

Utvalget skal også se på hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning. Sist gang det ble laget en NOU om kvinnehelse, var i 1999.

Store forventninger til utredningen
Nestleder i YS, Hans Erik Skjæggerud, har store forventninger til utvalgets arbeid.
– Kvinner har generelt høyere sykefravær enn menn, kvinner er overrepresentert i statistikken over langtidsfravær, og flere kvinner enn menn blir uføre. Kroniske lidelser og smertetilstander rammer i større grad kvinner enn menn. For å sikre kvinner rett til yrkesdeltakelse og likestilling er det derfor viktig å øke kunnskapen om kvinners helse, sier Skjæggerud.

Kunnskap om kvinnehelse er viktig for likestillingen
Også Parats nestleder, Anneli Nyberg, har store forventninger til utvalgets arbeid. Hun mener arbeidet er viktig for å øke likestillingen mellom kjønnene. Parat vil gjennom YS komme med innspill til kvinnehelseutvalget.

Ulike hormoner, ulikt immunsystem og ulikt fettvev gjør at kroppen til menn og kvinner fungerer og reagerer forskjellig.
– Det har allerede blitt avdekket at samlede helsedata og forskingsresultater i stor grad er basert på «hvit mann på 70 kilo». Dette viser at det må gjøres nye og forbedrede undersøkelser om hvordan kvinner reager på behandlinger, hvilke forskjeller det er i symptomer ved sykdom, og ikke minst hvordan kvinners helse kan forbedres, sier Nyberg.

Nyberg poengterer at kvinner i større grad enn menn har ulønnet omsorgsarbeid. Det øker den totale arbeidsbelastningen. Ifølge Parats nestleder finnes det undersøkelser som viser at kvinner får en økt forekomst av sykdommer og til og med død ved overtidsarbeid i forhold til menn.
– Allerede etter 40 timers arbeid per uke påvirkes kvinners helse. Det er ingen tvil om at den økte arbeidsmengden, både lønnet og ulønnet, gir utslag i sykefraværet, sier Nyberg.

Legemidler: Vi må snakke mer om ulikhetene
Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, mener vi må snakke mer om ulikhetene når det gjelder legemidler. Hun påpeker at det er et faktum at det har vært forsket mye mindre på kvinners kropp og helse enn menns.

Ifølge Røkke har en rekke medisiner ulike effekter hos kvinner og menn. Dette spiller inn på både virkning, bivirkninger og dosering.
– Vi reagerer ulikt på medisiner og yrkesmessige eksponeringer. Dette skyldes blant annet ulikheter i vekt, høyde, kroppsoverflate og mengden væske i kroppen, sier Røkke.

Røkke viser til en større gjennomgang fra 2009, som viste at kvinner ikke bare er mer følsomme for smerte, de utvikler oftere kroniske og utbredte smertetilstander enn menn, og de får hyppigere smerter etter ulike undersøkelser og behandlinger.
– For å tilpasse behandlingsplaner ved smerte godt må kjønn derfor tas i betraktning, sier Røkke.

Kjønnsmerking av medisiner
I artikkelen «Medisiner virker ulikt på kvinner og menn» skriver rådgiver ved det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, Jeanette H. Magnus, at hun mener at medisiner bør merkes når effekten er ulik for kvinner og menn. Hun får støtte av medisinsk fagdirektør i Folkehelseinstituttet, Steinar Madsen. I et intervju på NHI.no i 2018 sier han at både kjønn og alder kan virke inn på effekten av legemidler, men ofte blir det ikke tatt spesielle hensyn til dette i norske anbefalinger.

Røkke mener også at medisiner bør kjønnsmerket.
– I USA blir medisinene «kjønnsmerket», det burde de også bli i Norge og Europa, sier Farmasiforbundets leder.