Direkte Arendalsuka: Er politiet der når du trenger dem, eventuelt hvorfor ikke?
Politiet har de siste årene omorganisert seg både for å bygge kompetanse og for å møte et stadig mer krevende kriminalitetsbilde. Evner politiet å være til stede i hverdagen når du som borger og innbygger forventer at politiet skal være der, eller går for mye av ressursene til disse store og tunge sakene?
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Har vi i dag rustet politiet for å møte organisert kriminalitet og nettkriminalitet - på bekostning av det forebyggende arbeidet og hverdagskriminaliteten?
I denne videostrømmen vil du møte ansvarlige folkevalgte, lokale politikere, sivilt ansatte i politiet - og folk som har vært i politiets søkelys, men som nå jobber med forebygging nettopp for å sikre at ikke ungdom kommer skeivt ut i starten av livet.
Ordstyrer Aslak Bonde innledet med spørsmål om politiet er der for oss når vi trenger dem i dag.
Etterlyser mer forebyggende arbeid
– Om politiet er der for deg når du trenger dem, kommer også an på hvilken situasjon man står i. Mens man på den ene siden kan se politiet som en ressurs, er det områder som for eksempel psykisk helse, der jeg ikke mener politiet fungerer, sier Trond Henriksen, tidligere kjent som Norges farligste mann.
Henriksen mener politiet kan ha mye å tjene på å være litt mer nær befolkningen. Han trekker frem at politiet på mindre steder i Norge er mer usynlige enn i byene. Videre tror han at flere ville hatt et bedre forhold til politiet om de var mer tilgjengelig for mennesker i samfunnet.
– Forebyggende arbeid er den viktigste jobben politiet skal gjøre. Da må de være der, og prate med folk. Trygghet handler om nærhet, mener Henriksen.
Vil senke terskelen for å komme i kontakt med politiet
Per Kristian Mellbye er eiendomssjef i Innlandet politidistrikt. Han trekker frem at den sivile rollen til politiet skal forbedres og tilgjengeliggjøres i større grad enn i dag fremover.
– Vi må gjøre det enklere å komme i kontakt med politiet på nett. Det må være enkle og effektive måter å komme i kontakt med oss. Her kan vi lære av for eksempel Skatteetaten, sier Mellbye.
Mellbye trekker også frem behovet for tverrfaglighet i tiden fremover. Et av hovedområdene blir namsfogdens rolle i en strammere norsk økonomi.
– Jeg tror særlig roller som namsfogden sammen med kommunenes økonomiske rådgivning blir viktig inn i høsten der det er tegn til at flere kan få økonomiske problemer, mener Mellbye, som ønsker mer fokus på økonomisk rådgiving gjennom politiets tjenester.
Økt fokus på bemanning og psykisk helse
Første nestleder i Stortingets justiskomite, Maria Aasen-Svensrud, mener fokuset må være på hvilken rolle politiet skal ha i samfunnet.
– Vi har nå økt opptak til politihøyskolen med 100 plasser. Vi ønsker et synlig og tilstedeværende politi i hele landet. Dette skal gjøres i samarbeid med politiet, frivilligheten og samfunnet generelt, sier Aasen-Svensrud.
Aasen-Svensrud er enig med Henriksen om at psykisk helse har blitt et mer tydelig samfunnsproblem som opptar betydelige ressurser for politiet.
– Våren 2023 kommer en opptrappingsplan for psykisk helse i Norge. Her vil man se nærmere på nettopp dette skjæringspunktet mellom straff og behandling, noe som er helt nødvendig for å levere en god tjeneste, forteller Aasen Svensrud.
Må ha opp grunnbemanningen
Frank Magne Sletten er politistasjonssjef i Harstad. Han sier kvaliteten i tjenesten i dag er god, og at dette tillater mer fleksibilitet i politiet.
Derfor mener Sletten at videre satsning på tverrfaglighet og kompetanse blir avgjørende i kombinasjon med økt grunnbemanning fremover.
– Vi har god kvalitet på etterforskning, forebyggende og digital bemanning. Det gjør at vi kan benytte kompetansen vi har bygget opp til å omdisponere ressurser ved behov. Vi har ikke alltid de ressursene vi skulle ønske i visse situasjoner, men vi vil alltid prøve å bruke de ressursene vi har best mulig, forteller Sletten.
