Direkte Arendalsuka: Forsvarets utvikling

Etter over 20 år med omstilling og overgang fra invasjons- til innsatsforsvar, står vi i dag overfor en helt ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Russlands aggressive angrep på Ukraina har vist at et robust og utholdende forsvar er viktig.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Har vi et tilstrekkelig godt forsvar til å møte dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer?

Se forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i samtale med stortingsrepresentantene Hårek Elvenes (H)Christian Tybring-Gjedde (FrP) og Ingrid Fiskaa (SV).

Må styrke grunnmuren

Etter en kort introduksjon fra lederen i Befalets Fellesorganisasjon, Jens Jahren, var scenen satt for en av de første debattene på årets Arendalsuke.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) åpnet med å trekke frem viktigheten av å styrke bemanning og det han kaller Forsvarets grunnmur.

Etter Russlands invasjon av Ukraina beskriver Forsvarsministeren en ny sikkerhetspolitisk situasjon i Europa.

– Russlands angrep på Ukraina vil ha varige sikkerhetspolitiske konsekvenser. Vi må nå balansere vår egen beredskap med støtten til Ukraina. NATO har fått en helt ny strategi, der Russland har gått fra en sikkerhetspolitisk part i vesten, til vår største trussel, forteller Gram.

Bekymret over Forsvarets tilstand

– Vi har gjort en vurdering av forsvarets tilstand våren 2022. Jeg er bekymret over langtidskonsekvenser, og særlig store vedlikeholdsetterslep. Vi må ha flere folk inn, og styrke eiendomsmassen og lagrene våre. Vi må bli bedre ved å stryke grunnmuren knyttet til personell, å bygge anlegg og styrke behov for allierte mottak, sier Gram.

Forsvarspolitiske talsmann for Høyre, Hårek Elvenes trekker også frem situasjonen Norge og NATO står i etter invasjonen av Ukraina.

– Dette må ses i en NATO-sammenheng. Vi må ha flere ferdige løsninger og tenke mer samarbeid inn mot NATO, mener Elvenes.

Unødvendig å snakke om Forsvaret uten NATO og USA

– Det er helt unødvendig å snakke om Forsvaret og vår evne til å forsvare oss, uten å være pro-NATO og pro-USA. Når det gjelder budsjett bør det være behovet som styrer, ikke enkelte politiske beslutninger. Forsvaret må alltid har penger, sier Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde.

I tillegg mener Tybring-Gjedde at man bør gjeninnføre obligatorisk verneplikt i Norge.

– Jeg mener vi må ha obligatorisk verneplikt i Norge. Selv var jeg 15 måneder inne i Militærpolitiet, og lærte masse av dette. Det skaper et samhold i samfunnet med slike ordninger, noe vi også ser i Ukraina, sier Tybring-Gjedde (Frp).

Ingrid Fiskaa fra SV er enig i at det skal brukes mer penger på Forsvaret, og trekker frem at det er bred partipolitisk enighet i dag for å satse på Forsvaret.

– SV er enig i at det skal satset på forsvaret, men SV mener det er et feilsteg med store investeringer på dyrt materiell. Vi mener at det heller bør satses på mer bemanning. Innsparingstiltakene de siste årene har gjort Forsvaret mindre effektivt, mener Fiskaa.

Må tenke langsiktig

Hårek Elvenes (H) legger trykk på viktigheten av å lytte til fagpersonell i Forsvaret. Han mener at det krever langsiktighet å ha suksess i forsvarssammenheng.

– Det må lyttes til fagpersoner i Forsvaret før man legge politiske planer. Dagens løsninger er resultater av langtidsplanene for Forsvarets strategi, noe annet hadde vært direkte uansvarlig, sier Elvenes som en kommentar til de folkevalgtes rolle i utviklingen av strategiene.

Norge må ta større ansvar selv

Uten folk kan vi ikke drifte de systemene vi har kjøpt inn, mener Ingrid Fiskaa (SV).

– Det har ikke vært lyttet nok til de som jobber i Forsvaret. Paradoksalt nok er jeg enig i uttalelser fra USA om at Norge må ta større ansvar for sikkerheten sin selv. Hva ligger frem i tid? Nå må vi puste med magen og heller velge å ikke gjennomføre store investeringer som kan lede til budsjettoverskridelser og heller satse på bemanning, mener Fiskaa.

Powered by Labrador CMS