Paracetamolbruk blant unge
En pille mot alt som er kjipt?
Storforbrukerne av paracetamol blir yngre og yngre. Annenhver tenåringsjente tar smertestillende ukentlig. For noen kan bruken bli livsfarlig. Hva gjør vi når paracetamolbruken havner ut av kontroll?
– Da jeg var lita og var litt urven, var det et strengt regime for å få en Paracet. Den lå i det låste medisinskapet, med tilhørende nøkkel i bøttekottet, som min mor styrte over. Nå har paracetamolen funnet veien til roteskuffen på kjøkkenet, sa Bodil Røkke i Farmasiforbundet i Parat, under Arendalsuka i en samtale om nettopp paratcetamolbruk.
Røkke mener det utvilsomt har skjedd en endring i hvordan vi forholder oss til smertestillende. Hvordan havnet vi der vi er i dag?
Mens vi diskuterer rette tiltak, selvskader ungdom seg på legemidler som de tror er helt ufarlige
Bodil Røkke
En kur for alt
Der paracetamol før var forbeholdt den syke, har den nå blitt en slags kur for alt. Ungdom forteller at de jevnlig tar paracetamol mot eksamensangst, kjærlighetssorg, stress eller for å få sove.
Det ungdommen gjerne ikke vet, er at feil bruk eller overforbruk av paracetamol kan gjøre vondt verre. Og noen ganger kan det gå skikkelig ille. For eksempel kan overforbruk føre til kronisk hodepine. Men paracetamoloverdoser kan også gi uopprettelig organskade som leverskade, og i verste fall ende med død.
– Foreldrene har definitivt et ansvar for ungdommens høye forbruk av paracetamol, fordi det er foreldrene som ofte gir barna legemiddelet
Espen Freng
Espen Freng er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han forteller at ungdom langt oftere enn før ringer til Giftinformasjonen på grunn av overdosering av paracetamol.
– Mange tar paracetamol fordi de har en eller annen smerte eller ubehagelig følelse. Ungdom tar paracetamol når de har kjærlighetssorg, hvis de skal ha eksamen, eller før de går på treningssenteret for å minimere smerten som kan komme av hard trening. Men de er ikke klar over effekten det har på lever. Leverskader ved overdosering av paracetamol er alvorlige, sier Freng.
Derfor er Helsedirektoratet så opptatt av å spre informasjon om korrekt bruk av paracetamol.
Freng mener det er viktig å nå ungdommen, men kanskje vel så viktig å opplyse foreldrene om farene ved feil bruk av paracetamol.
– Foreldrene har definitivt et ansvar for ungdommens høye forbruk av paracetamol, fordi det er foreldrene som ofte gir barna legemiddelet, sier han.
Samfunnet er nødt til å gjøre noe, mener Røkke
Jentene er overrepresentert når det gjelder overforbruk av paracetamol. Forskning viser at annenhver tenåringsjente tar smertestillende ukentlig.
Røkke i Farmasiforbundet er opptatt av riktig legemiddelbruk. Nå mener hun varsellampene blinker kraftig.
– Paracetamol er riktig valg i veldig mange sammenhenger. Men vi i Farmasiforbundet er veldig bekymret for den uvettige bruken som skjer både bevisst og ubevisst. Svært høye doser kan få helt fatale konsekvenser. Vi er bekymret for ungdommenes holdninger til paracetamol og smertestillende, og vi ser at det ikke er noen enkel løsning her, sier hun.
Hun tror økt tilgjengelighet kan redusere respekten for legemiddelet, men er usikker på om tilbaketrekking av butikksalg, slik Sverige har gjort, er veien å gå.
– Å trekke tilbake et førstelinjelegemiddel fra butikk er et inngripende tiltak det nok vil være vanskelig å gjennomføre, sier Røkke.
Men noe må definitivt gjøres, mener hun.
– Vi i apotek må ta informasjonsplikten og rådgivningsansvar på alvor, og må bevisstgjøre oss som helsepersonell. Kanskje kan myndighetene begrense pakningsstørrelse på paracetamol som selges, det kan påvirke impulsbruken. Vi trenger flere informasjonskampanjer som opplyser om skadelig bruk, og kanskje vi kan få advarsler på legemiddelpakningene, slik som tobakksprodukter har. Mens vi diskuterer rette tiltak, selvskader ungdom seg på legemidler som de tror er helt ufarlige. Det kan ikke vi som samfunn akseptere. Vi må gjøre noe, sier Røkke.
– Vi i apotek må ta informasjonsplikten og rådgivningsansvar på alvor, og må bevisstgjøre oss som helsepersonell.
Bodil Røkke
Strengt regime eller frislipp?
Paracetamolen har funnet veien fra medisinskapet til veska og skolesekken – og fra apotekhyllene til bensinstasjonen. Tilgjengeligheten har økt samtidig som flere eksperter er enige om at det har skjedd en endring i hvordan vi ser på legemiddelet paracetamol. Men hva kom først – holdningsendringen eller den økte tilgjengeligheten?
Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen er usikker.
– Det er nok ikke noe enkelt svar på det. Myndighetene har lenge rådet oss til å bruke paracetamol fremfor andre smertestillende. Men nå har nok det faglige rådet gått for langt, og de andre tingene som du kan prøve før du tyr til paracetamol, er ikke så populære lenger. Det er en trend som må endres, sier hun.
Andresen påpeker at spørsmålet om tilgjengelighet er en balansegang.
–Paracetamol skal jo være tilgjengelig for riktig bruk. Men på en bensinstasjon eller en dagligvarebutikk har du ikke helsepersonell som kan gi informasjon om rett bruk eller advare mot feil bruk, sier hun og minner om at det kun er én pakke på 20 tabletter som er reseptfritt.
– Har du behov for mer, skal du oppsøke lege og få vurdert situasjonen, sier Andresen.
Mener høyt forbruk skyldes nedprioritert kvinnehelse
Det er ikke rart at jenter tar mye Paracet. Det er rart at vi ikke har et bedre behandlingstilbud, skrev Laura Marie Neal i et innlegg i Aftenposten i juni. Hun mener paracetamolbruken blant unge jenter delvis skyldes at kvinnehelse er kronisk nedprioritert.
– Det er absolutt et problem at bruken av Paracet er høy og øker, men vi kan ikke tenke at dette bare kommer ut av det blå, sier Neal.
– Hvis du som jente drar til legevakten med ekstreme smerter, får du gang på gang høre at du bare skal dra hjem og ta Paracet
Laura Marie Neal
Kvinner blir ikke trodd når de har smerter
Neal mener det er en grunn til at brukertallene er som de er. Og hun er ikke helt enig med Helsedirektoratet om nettopp det.
– Det er nok en grunn til at tallene er som de er. Hvis vi ikke løser den underliggende årsaken, mener jeg det er uproduktivt å be unge om å ta mindre Paracet. Da erstattes det bare av Ibux eller andre smertestillende, sier Neal.
Hun mener det er vist gang på gang at kvinners smerter tas mindre alvorlig enn menns smerter.
– Hvis du som jente drar til legevakten med ekstreme smerter, får du gang på gang høre at du bare skal dra hjem og ta Paracet. Da er det vel ikke rart at folks automatiske reaksjon når de har vondt, er å ta Paracet, spør Neal retorisk.
Neal sier kvinner og jenter ofte ikke blir trodd når de forteller hvor vondt de har.
– Det tar i gjennomsnitt syv år for kvinner i Norge å få en endometriosediagnose. Og i mellomtiden tar kvinnene paracetamol. Hvis smertene våre hadde blitt tatt alvorlig når vi dro til fastlege, kunne vi funnet årsaken til smertene eller utforsket andre måter å håndtere dem på. Når vi skal være så bekymret over paracetamolbruk, får vi være minst like bekymret over hvor hyppig leger anbefaler det – og hvor lite spesielt kvinner blir trodd når de forteller om smertene sine, sier hun.