Enighet i årets lønnsoppgjør

Rammen på oppgjøret er på 4,4 prosent, noe som utgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent, basert på en prisvekst på 2,7 prosent, som er teknisk beregningsutvalgs (TBU) anslag.

Et ansvarlig oppgjør

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier resultatet sikrer medlemmer økt kjøpekraft.

Ifølge VG betyr 4,4 prosent at en med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 606.600 kroner, får 26.690 kroner i lønnsøkning. Med en prisvekst på 2,7 prosent og lønnsvekst på 4,4 prosent, gir årets oppgjør en reallønnsvekst på 1,7 prosent for de som får rammen. VG har regnet ut at med en lønn på 606.600 kroner, gir det vel 10.300 kroner i reallønnsvekst i år.

Partene enige om et generelt tillegg på fem kroner, og et lavlønnstillegg på to kroner i overenskomster hvor de ansatte i snitt tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Utover dette er det fremforhandlet ytterligere to kroner til følgende overenskomster: Industrioverenskomsten - Teko, vekteroverenskomsten, vaskerier og renserier, fritids- og aktivitetsavtalen og renholdsoverenskomsten. 

Hva betyr dette for ditt avtaleområde?

Du som er omfattet av Riksavtalen (hotell, restaurant, kantine og catering) får etter Parat24s beregninger (vi tar et lite forbehold) et samlet sentralt tillegg i år på 7 kroner (5 pluss 2 kroner), noe som tilsvarer 3,68 prosent (1,56 prosent i generelt tillegg, 0,62 prosent i lavlønnstillegg og 1,5 prosent i overheng) fra 1. april i år. 

Du som er omfattet av Vekteroverenskomsten får etter Parat24s beregninger (vi tar et lite forbehold) et samlet sentralt tillegg i år på 9 kroner. I tillegg er det avtalt ytterligere 2 kroner som resultat av fjorårets oppgjør (5 pluss 4 kroner i årets oppgjør, pluss 2 kroner fra 2024-oppgjøret), noe som tilsvarer 4,755 prosent (1,39 prosent i generelt tillegg, 1,655 prosent i lavlønnstillegg og 1,7 prosent i overheng) fra 1. april i år. 

YS ønsket seg høyere generelt tillegg

YS-leder Hans-Erik Skjæggerud understreker at det for tiden er stor usikkerhet om norsk økonomi og prisveksten.
– Resultatet i frontfaget vil sikre økt kjøpekraft om prisveksten ikke løper løpsk, samtidig som norske bedrifter kan bære kostnadene, sier han i en pressemelding.

Han erkjenner at YS håpet å få større gjennomslag for et høyt, generelt tillegg.
– Balansen mellom generelle tillegg og lokale forhandlinger er akseptabel. Vi skulle ønsket det generelle tillegget var høyere, fordi det skaper en bedre fordeling og hindrer at store grupper ikke får den lønnsøkningen de fortjener. Samtidig ser vi argumentene fra motparten. Vi mener vi har funnet en god balanse mellom sentrale og lokale lønnstillegg, sier Skjæggerud.

Retningsgivende for resterende oppgjør

Det partene ble enige om på mandag danner grunnlaget for alle de andre lønnsoppgjørene i andre bransjer.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Ved forrige mellomoppgjør i 2023 ble det for første gang en streik i et mellomoppgjør i etterkrigstiden.

Resultatet omfatter om lag 30 000 medlemmer fra YS-forbundene Parat, SAFE, Negotia, Yrkestrafikkforbundet og Delta.