Enighet om særaldersgrenser
Regjeringen og partene i offentlig sektor er enige om pensjonsreglene for yrkesgrupper som har særaldersgrenser. Avtalen gjelder over 200 000 arbeidstakere.
Bakgrunnen for samtalene, som startet i juni i år, er den nye offentlige tjenestepensjonen som gjelder alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere. Reglene som det nå er enighet om er nødvendige supplerende regler for grupper som har særaldersgrenser. Regjeringen, KS, YS, Spekter, LO, Unio og Akademikerne har deltatt i samtalene.
Hva er særaldersgrenser?
Det er såkalte særaldersgrenser i en rekke yrker med særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. De lavere aldersgrensene kan være 65, 63 og 60 år. Arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
I en rekke yrker med slike store belastninger har man til nå hatt rett til full pensjon før fylte 67 år, det vil si fra enten 65, 63 eller 60 år.
Parat og YS organiserer en rekke yrkesgrupper med særaldersgrenser: Befal i Forsvaret, brann- og redningspersonell, ambulansepersonell, fengselsbetjenter og helsefagarbeidere.
Aldersgrensen i staten er 70 år, men aldersgrensen kan for enkelte stillinger være lavere. Det kalles særaldersgrense.
Særaldersgrenser er for ansatte i stillinger der tjenesten stiller spesielle krav til psykiske eller fysiske egenskaper som svekkes ved alder, eller at stillingen medfører stor belastning.
Rundt 10–15 prosent av ansatte i staten, 30 prosent i kommunene og 50 prosent i helseforetakene har særaldersgrense. Samlet utgjør det over 200 000 offentlig ansatte, nesten én av tre offentlig ansatte.
I dag har følgende yrkesgrupper særaldersgrense: politi, brannfolk og forsvarsansatte (60 år), kriminalomsorgen (63 år) og helsepersonell (65 år).
Viktig kompetanse for offentlig sektor
Enigheten om pensjonsreglene legger til rette for det videre arbeidet med å avklare omfanget av særaldersgrenser. Det gjenstår fortsatt å avklare hvilke yrkesgrupper som i framtiden skal ha aldersgrenser og hvilke aldersgrenser som skal gjelde.
– Arbeidstakere som i dag har særaldersgrenser, utgjør arbeidskraft og kompetanse som er viktig for offentlig sektor fremover. Regjeringens mål med dette arbeidet er at offentlig sektor i større grad får nyttiggjort den kompetansen personer som i dag har særaldersgrenser besitter, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
Avtalen sikrer pensjonsnivået for personer som går av tidlige på grunn av særaldersgrenser. Samtidig er partene enige om at aldersgrensen også for de som har lavere aldersgrense enn 70 år skal økes. Det er viktig fordi vi lever vesentlig lenger nå enn da dagens pensjonsregler ble innført.
Regjeringen og de øvrige partene er enige om å gjennomføre en prosess for å avklare særegler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensene. Denne prosessen skal avsluttes innen 1. juli 2024.
En fem år lang prosess
Forhandlingene startet i slutten av juni, med en pause over sommeren og til de starter opp igjen nå i august. Selve prosessen har pågått i fem år, etter at avtalen om en ny, offentlig tjenestepensjon ble inngått i 2018.
Den gang ble partene enige om at det ville være behov for særaldersgrenser også i fremtiden. Det er detaljene i ordningen YS, LO, Unio og Akademikerne nå har forhandlet med Arbeids- og inkluderingsdepartementet om.
Hvilke yrkesgrupper, stillinger eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser har ikke vært en del av forhandlingene nå, men skal avtales senere.
Til syvende og sist er det Stortinget som skal vedta regelverket.
