EØS-avtalens effekt på norsk arbeidsliv
Den 1. januar i år er det 30 år siden EØS avtalen trådte i kraft. Hvordan har avtalen påvirket det norske arbeidslivet? Det har Aurora Hårtveit, med støtte fra Parat, sett nærmere på i sin masteroppgave.
EØS-avtalen gjorde Norge til en del av EUs indre marked, og skulle sikre flyt av varer, personer, tjenester og kapital.
I følge Hårtveit var Norges utgangspunkt at avtalen ville føre til positive politiske, økonomiske og sosiale effekter, økt sysselsetting, økt velferd og sikre Norges utenrikspolitiske interesser.
I oppgaven diskuterer Hårtveit om de samlede virkningene av EØS-avtalen innen arbeidslivs- og sosialpolitikken veier opp for utfordringene avtalen medfører.
Da EØS-avtalen ble inngått antok man at kravene til arbeidsmiljø og arbeidstakerrettighetene var bedre i Norge enn i EU. Historien har vist at det ikke alltid var tilfellet.
På flere områder har EØS-avtalen gitt norske arbeidstakere bedre beskyttelse. Det gjelder blant annet innen likestilling, vikararbeid, ved virksomhetsoverdragelse og innen luftfartsbransjen.
Hårtveit skriver blant annet at EØS-avtalen har ført til økt konkurranse, der tiltak mot sosial dumping og svart arbeid har økt i forsøk på å bekjempe de negative effektene ved økt arbeidsinnvandring.
Les oppsummeringen av masteroppgaven "Et grenseløst arbeidsliv?" her
