EU-dom utfordrer måten vi lønner deltidsansatte på 

- Dommen utfordrer norsk rett, sier advokat i Parat, Sigurd Øyvind Kambestad om sommerens store sak for deltidsansatte.

Det er vanlig praksis at deltidsansatte kun har rett til overtidsbetaling når arbeidstakeren har jobbet utover den ukentlige arbeidstiden til en fulltidsarbeider. Arbeid som går utover den avtalte arbeidstiden til den deltidsansatte, utløser dermed ikke rett til overtidstillegg - etter norske regler.

Indirekte diskriminering

Men en dom i EU-domstolen av 29. juli kan nå endre dette. Her slås det fast at en slik praksis innebærer en indirekte diskriminering.

- Vi må regne med at det kommer dommer fra norske domstoler som må ta stilling til om EU-domstolens avgjørelse innebærer at de norske reglene er i strid med EU-retten, sier Kambestad. 

Han sier at saken kan virke komplisert, og utdyper: 

- Etter norsk rett vil deltidsansatte først ha krav på overtid etter at de har arbeidet utover lovens - eller tariffavtalens definisjon av alminnelig arbeidstid i full stilling. Dommen slår fast at når deltidsansatte først får overtidsbetaling etter å ha arbeidet mertid opp til grensen for alminnelig arbeidstid, så innebærer det en mindre gunstig behandling av deltidsansatte.

En viktig dom for kvinner

Kambestad sier at det konkluderes slik i sakene som havnet i EU-retten: 

De deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når vedkommende arbeider utover avtalt arbeidstid. 

Flere kvinner enn menn jobber deltid. 35 prosent av sysselsatte kvinner mellom 20-66 år jobber deltid, mot 16 prosent av menn, ifølge SSBs oversikt fra 2023. 

- Kvinner er oftere enn menn representert i deltidsstillinger, dette er en viktig sak for dem, fastslår Kambestad.