Færre frykter for jobben – unntatt i de mest koronarammede bransjene
Etter en økning i 2020, er andelen norske arbeidstakere som frykter å miste jobben blitt lavere enn på flere år. Det gjelder imidlertid ikke alle bransjer.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I YS' arbeidslivsbarometer for 2021 har andelen som er litt bekymret for å miste jobben, falt til 23,2 prosent, noe som er et nedgang på hele 3,5 prosentpoeng. Bare 14,2 prosent er noe eller meget bekymret.
Hele 62,5 prosent av norske arbeidstakere sier de ikke er bekymret for jobben sin, som er hele 5,5 prosentpoeng mer enn da koronakrisen slo inn i 2020. Det er også det høyeste tallet siden 2014.
Flest trygge innen helse og omsorg
Tross de gode tallene er YS-leder Erik Kollerud varsom i sine kommentarer.
– Utsiktene er fortsatt usikre for virksomheter i de mest utsatte bransjene i privat og tjenesteytende sektor. Mange av våre medlemmer i disse bransjene er eller har vært permittert, sier han.
Best ligger pleie- og omsorgstjenester og helsearbeidere an. I disse gruppene føler 73 prosent seg trygge på at de beholder jobben. Også blant andre ansatte i offentlig sektor er det minst 7 av 10 som er lite bekymret.
Bare én av tre i reiseliv og restauranter ikke reddVerre står det imidlertid til i andre bransjer. I reiselivs- og restaurantnæringen er det bare 31 prosent som er lite bekymret for å miste jobben sin. Det er et fall på 17 prosentpoeng fra 2018 og 2019.
Også i kultur-, idretts- og organisasjonslivet er det langt færre som er sikre på at de beholder jobben.
– Vi diskuterer ofte de som står utenfor arbeidslivet i dag, men sjeldnere de som står i fare for å falle ut. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot begge gruppene, sier Kollerud.
Dårligst stilt er Oslo, der bare 56 prosent er lite bekymret for om de vil beholde jobben. 5 prosent sier de meget bekymret. Til sammenligning er hele 69,3 prosent av arbeidstakerne i Troms og Finnmark lite bekymret.
Færre frykter omstilling
Situasjonen er imidlertid annerledes når man spør om arbeidstakere frykter at de vil få en mindre fristende arbeidssituasjon på grunn av omstilling eller nedbemanning. Også her føler de fleste yrkesgrupper seg tryggere enn før, men på topp her ligger telekom/IT, industri/teknikk og bygg og anlegg.
Hele 76–77 prosent av disse yrkesgruppene frykter ikke omstilling eller nedbemanning, noe som er en økning på hele 19 prosentpoeng fra 2018–2019.
Imens er det bare 43 prosent av de ansatte i reiseliv og restaurant som ikke frykter omstilling eller nedbemanning – et fall på 13 prosentpoeng. Nest verst ut kommer olje, gass og energi, der 53 prosent ikke er redde for dette – en økning på seks prosentpoeng.
YS Arbeidslivsbarometer er en uavhengig, forskningsbasert undersøkelse, gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI - OsloMet) på oppdrag for YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund).
Undersøkelsen gjennomføres årlig og ble gjennomført for første gang i 2009. YS Arbeidslivsbarometer er den mest utførlige, årlige datainnsamlingen og analysen av tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. Ca. 3 000 arbeidstakere omfattes av undersøkelsen hvert år.
YS Arbeidslivsbarometer sammenstiller arbeidstakernes vurderinger og erfaringer med objektive data. Gjennom å kombinere data fra en fersk spørreundersøkelse blant et representativt utvalg arbeidstakere, med data fra de siste årene og med nasjonal og internasjonal statistikk, får vi en unik plattform for å vurdere utviklingen i arbeidslivet.
Undersøkelsene er gjennomført blant medlemmer i TNS Gallups respondentpanel. Utvalget er gjort tilfeldig ut fra Gallups web-base på 70 tusen personer. Målgruppen for undersøkelsene er den yrkesaktive befolkningen i Norge, i alderen 18 til 67 år. Deltakerne fikk undersøkelsen i april 2021.
YS Arbeidslivsbarometer er bygd opp rundt 6 temaområder, sentrale for å forstå utviklingen av arbeidslivet, sett fra arbeidstakeres perspektiv:
● Fagforeningenes legitimitet
● Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
● Arbeidsvilkår, stress og mestring
● Likestilt deltakelse
● Trygghet og tilknytning i arbeidslivet
● Kompetanse
Respondentene er delt inn i fire grupper etter utdanning og inntekt – de to viktigste variablene for å kategorisere norske arbeidstakere. De to variablene gir grupper som utgjør fire ulike deler av arbeidslivet. I tillegg benyttes en rekke andre bakgrunnsvariabler for å identifisere ulike grupper og svarfordelinger på viktig arbeidslivsspørsmål.
