Forsvarsbygg må betale lønn etter utestengelse
Kent Ove Skaanevik har fått medhold i retten i en sak om lønn i oppsigelsestiden. Retten slår fast at en arbeidsgiver som utestenger en ansatt, fortsatt har plikt til å betale lønn – og ikke uten videre kan avslutte arbeidsforholdet før oppsigelsestiden er over.
Etter 37 år i Forsvarsbygg mistet Kent Ove Skaanevik autorisasjonen som krevdes for å utføre jobben sin. Han ble deretter sagt opp med seks måneders oppsigelsestid. I mellomtiden fikk han ny jobb i Tjeldsund kommune. Forsvarsbygg valgte å stanse lønnsutbetalingene, med henvisning til at han ikke lenger sto til disposisjon. Dette bestrides av Skaanevik, som med bistand fra Parat tok saken til retten.
– Arbeidsgiver kan ikke utestenge en arbeidstaker og deretter påstå at de ikke lenger har lønnsplikt. Det ville vært en omgåelse av stillingsvernet, sier Vetle Rasmussen, advokat i Parat.
Rettens vurdering
Retten konkluderer med at Skaanevik ble de facto fristilt fra arbeidsplikten da arbeidsgiver utestengte ham fra arbeidsplassen. Dermed kunne ikke prinsippet om «ytelse mot ytelse» benyttes som grunnlag for å holde tilbake lønn.
«Retten mener dette fremstår som et proforma utsagn fra arbeidsgiver uten reelt innhold og uten rettsvirkning», heter det i dommen.
Videre uttaler retten:
«Dersom retten skulle godta arbeidsgivers syn, vil det innebære at retten i realiteten godkjenner at arbeidsgiver, etter å de facto ha utestengt saksøker fra jobben, kunne avskjedige saksøker uten at stillingsvernreglene i statsansatteloven ble fulgt.»
Ingen plikt til å informere om ny jobb
Skaanevik tok ny jobb i oppsigelsestiden. Retten fant ingen grunn til at dette skulle frita arbeidsgiver for lønnsplikt. Tvert imot ble det slått fast at han ikke hadde plikt til å informere arbeidsgiver om ny jobb, da han i praksis var fristilt og ikke lenger hadde noen arbeidsplikt.
Arbeidsgiver burde forsøkt å finne andre oppgaver
Forsvarsbygg har vist til at alle stillinger i virksomheten krever sikkerhetsklarering. Retten mener likevel arbeidsgiver burde ha forsøkt å finne alternative oppgaver for Skaanevik i oppsigelsestiden:
«…etter rettens vurdering uansett ikke er umulig hos en så stor arbeidsgiver å finne arbeidsoppgaver som en oppsagt arbeidstaker kan utføre i en oppsigelsesperiode uten at det går utover sikkerheten.»
Prinsipiell betydning
Retten understreker at tap av sikkerhetsklarering kan være grunnlag for oppsigelse, men ikke for avskjed. Det forelå ingen hjemmel for å avslutte arbeidsforholdet før utløpet av oppsigelsestiden.
«Per i dag er gjeldende rett at endelig vedtak om manglende sikkerhetsklarering er oppsigelsesgrunn og ikke avskjedsgrunn, og dette må retten forholde seg til.»
– Dommen gir en viktig avklaring om rettighetene til ansatte som mister autorisasjon, sier Rasmussen.
Forsvarsdepartementet er dømt til å betale lønn og saksomkostninger på 87 312 kroner. Det er foreløpig ikke kjent om dommen vil bli anket.
