Fikk nakkeskade på jobb: – Jeg vil bli arbeidsfør
Anette Røsjorde ble rammet av en ulykke på jobb for tre år siden. Hun fikk en nakkeskade som satte henne helt ut av spill. Hver eneste dag siden har hun hatt veien tilbake til full arbeidsdyktighet som et hovedmål i livet.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg har lyst til å bli fullt arbeidsfør, sier Anette. Hun har savnet både medisinsk og økonomisk støtte i sin langvarige kamp. Både for sin egen del, og for de ufattelig mange andre som sliter med nakkeskader, ønsker hun en revolusjon i det offentliges arbeid med folk som rammes av slike skader.
Anette Røsjorde er medlem av Parat forsvar, som arbeider med hennes og flere andre nakkeskaddes saker.
– Vår erfaring er at nakkeskader er et fagområde det er vanskelig å komme noen vei med i Norge. Både når det gjelder diagnose og behandling, for ikke å snakke om erstatning. Det er en stor belastning for de som får nakkeskader, og vi mener staten må bidra i mye større grad for at disse personene kan få dekket behandling og komme seg tilbake i arbeidslivet, sier Eivind Olsen, nestleder i Parat forsvar.
Olsen mener Statens Pensjonskasse har en høy terskel for utbetaling av yrkesskadeforsikring.
Halv million i tap
Arbeidet for å bli fullt arbeidsdyktig har gjennom disse tre årene kostet Anette Røsjorde og mannen anslagsvis en halv million kroner i tapte inntekter og i kostnader knyttet til undersøkelser og behandling. I tillegg har hun lagt om livet sitt totalt, for at målet skal kunne nås.
Det er nærliggende å sammenligne Anettes satsing med satsingen til en idrettsutøver som sikter mot medalje i et internasjonalt mesterskap.
Ble truffet i nakken
Den 17. januar 2017 var uhellet ute. Etter rundt 15 års arbeid i Forsvaret skulle Anette og kollegene fotograferes. Oppe på veggen bak plassen hvor de ansatte skulle posere, hang det ruller med forskjellige bakgrunnsmotiver som trekkes ned for hvert enkelt bilde. En av disse rullene var ikke festet godt nok. Da Anette skulle fotograferes, løsnet en av rullene i det ene festet og traff henne med stor kraft i nakken.
– Jeg satt skjevt i forhold til treffet, og det var nok medvirkende til at skaden ble så alvorlig, sier Anette.
Midlertidig yrkesskade
Den første tiden var hun helt sykmeldt. Til å begynne med lå hun rett ut på ryggen, fordi det var den eneste måten å håndtere smertene på. Fortsatt er det den beste stillingen, men Anette bestemte seg tidlig for at passivitet bare ville føre til enda mer redusert livskvalitet.
– Jeg ble anbefalt av medisinsk personale å ta Ibux og ikke å bekymre meg så mye. Det jeg imidlertid trengte var forklaringer på smertene og hjelp til å få tilbake kroppens funksjon, sier hun.
En tid etter ulykken fikk Røsjorde et vedtak om midlertidig yrkesskade. Dette gjorde det mulig å få redusert noe av kostnadene til undersøkelser og behandling, ved at egenandel hos behandlere med offentlig driftstilskudd dekkes. Anettes daværende fagforbund PEFO hadde avtale med forsikringsgiganten AIG, og sendte inn et skjema med søknad om økonomisk støtte i henhold til avtalen.
Denne søknaden ble besvart med at forsikringen kun dekker egenandel hos behandlere med offentlig driftstilskudd. Først da PEFO ble innlemmet i Parat, rundt halvannet år etter ulykken, kom det juridisk kompetanse inn i saken. En henvendelse til en forsikringsmegler ga umiddelbart resultat, og AIG innvilget overføring av et støttebeløp på 50 000 kroner. En liten dråpe i et stort beger, men alle monner drar.
I dag er Anette 70 prosent friskmeldt og er midlertidig erklært 30 prosent ufør – en situasjon som gjelder fram til 1. april 2021.
Familien hjelper
Anettes dagligliv krever harde prioriteringer. I den sammenheng hjelper det at barna er store, med yngstemann siste året i videregående, og lite gjeld. Men det har vært nødvendig å redusere sterkt på utgifter til klær, ferier, bytte av bil og andre utgifter. For det har vært et mål ikke å begynne å sette seg i gjeld i den krevende prosessen.
Når man ikke har påviste brudd eller nerveskader, koster det også masser av energi å forholde seg til det offentlige helsevesen. Som 30 prosent midlertidig ufør har Anette store mengder rapporterings- og annet arbeid å utføre for å tilfredsstille papirmølla i Statens Pensjonskasse og andre offentlige instanser.
– For den typen skade jeg har, der den alvorligste skaden er bløtdelsskader i nakken, er det ikke noe pakkeforløp i behandlingen, som for kreft og bruddskader for eksempel. I det senere er det skrevet om at to mennesker kan ha samme kreftdiagnose, men forskjellig forløp av sykdom og individuell behandling. Hvorfor verken pakkeforløp eller individuell behandling for nakkeskader?
Behandling
Høsten 2018 kom Anette til behandling på Firda Fysikalsk Medikalsk Senter, et institutt i Sandane. Dette ledes av Bertel Kaale, som er manuell terapeut med doktorgrad i nakkeskader og over 30 års erfaring med denne typen skader.
Terapeuten benyttet liggende CT- og MR-fotografering, en MRI-maskin med sterkere magneter (3T) enn de som benyttes her i landet. Nakken ble fotografert med nakke og hode plassert i posisjoner som synliggjorde nakkeskaden.
De reiste sammen til London for å ta bilder i denne typen MR-maskin, en maskin som ifølge Kaale ikke må forveksles med en såkalt up-right MR-maskin. Kvaliteten på MR 3T-maskinen ligger ifølge ham langt over det en sittende MR-maskin kan få til.
– Mine CT-bilder viste klare avvik i leddposisjon og bevegelsesmønstre. Hvordan det var blitt slik, fikk vi forklaringen på gjennom MR-resultatene, som viste vevsskader – leddbånd og muskler som var skadet og ikke lenger utførte sin nødvendige funksjon i nakken min, sier Anette Røsjorde.
Anette gjennomfører opphold med to ukers varighet hos Firda Fysikalske for å få optimal uttelling av behandling og trening. Det er seks timers reisetid med bil til og fra instituttet. Til nå har hun tilbrakt 13 uker der. Ordningen med 70 prosent stilling må til for at hun i mellomperiodene skal kunne gjennomføre nødvendig trening og hvile.
Behandlingen innebærer tre styrkeøkter i uka i hjemmeperiodene. Hun har fri fra jobben hver onsdag, og har lagt vekt på å ordne arbeidstiden slik at forholdet til ledelse og kolleger er ryddig.
Bertel Kaale opplyser at behandlingsopplegget innebærer fire rehabiliterings- og spesialiserte treningsøkter i uken. Anette blir da behandlet med bakgrunn i grundig klinisk for-undersøkelse, samt at tiltakene bygger på de viktige og nødvendige CT- og MR-funnene fra London. Et detaljert kart gir bedre orientering, og en når målene raskere.
Fremgang
Behandlingsmetodene bygger på regenerativ medisin, hvor en stimulerer til nyvekst av vev. Videre blir strukturer og funksjoner trent til å bli sterke og utholdende, slik at de igjen gjør sin viktige funksjon i nakken. Når funksjonen blir bedre, får en mindre smerter i nakke og hode. Med mindre smerter og med bedre funksjon i nakken, kommer kreftene og overskuddet gradvis tilbake.
– Jeg merker framgang. Det er små ting som gjør at framgangen merkes. I fjor kunne jeg for eksempel knytte skolisser igjen, uten å bli dårligere. Det er en glede å få til enkle ting som jeg ikke har kunnet gjøre tidligere, sier Anette.
Hun har vært i kontakt med mennesker som er rammet av nakkeskader, og med organisasjoner som arbeider for personer med nakkeskader. Noen velger i sin fortvilelse å reise utenlands, for å få diagnoser og operasjoner. Noen er blitt bedre, mens andre blir verre.
Bertel Kaale sier at nakkeskadde pasienter trenger et pakkeforløp med reelt innhold.
– Et pakkeforløp for kun symptombehandling er bortkastet. Resultatet må bli mye bedre enn det Helsedirektoratet kom med i sin utredning i 2007. En utredning som raskt støvet ned og ble glemt, sier han.
Røsjorde tror det er viktig at man kommer mye hurtigere i gang med medisinsk utredning, behandling, økonomisk støtte, og trening.
– På den måten vil samfunnet spare store midler på å få folk raskere tilbake i arbeid, og på i det hele tatt få folk i arbeid i stedet for på trygd, dersom det er mulig, sier Anette Røsjorde.
For mange vil det ifølge Røsjorde være viktig å få et liv der en kan fungere tilfredsstillende i hverdagen være et stort framskritt.
Fakta:
Yrkesskadeforsikring
--Stortinget vedtok lov om yrkesskadeforsikring i 1989. Alle arbeidsgivere skal tegne privat yrkesskadeforsikring for sine ansatte.
--Ansatte i staten har yrkesskadeforsikring i Statens pensjonskasse.
--Forsikringen skal dekke tap, utgifter og eventuell erstatning i forbindelse med sykdom eller skade som er påført i arbeidssammenheng. Den dekker også annen skade og sykdom dersom denne skyldes arbeidsulykke eller påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
--Forsikringen skal dekke påført inntektstap og påførte utgifter, tap i framtidige erverv og framtidige utgifter, eventuelt ménerstatning og erstatning til etterlatte.
(Kilde: Arbeidstilsynet)
Tidslinjen for Anette Røsjorde
--I januar 2017 er ulykken ute, med påfølgende sykmelding for nakkeskade.
--Etter ett og et halvt år med helsevesenet på hjemstedet Lillehammer, er hun høsten 2018 på vei til å bli ufør – uten gode svar på hva som er galt.
--Høsten 2018 får hun henvisning - for egen regning - til et privat fysikalsk-medisinsk senter i Sandane. Forut for behandling tas avanserte MR-bilder av nakken hennes i London.
--I løpet av ett og et halvt år med trenings- og behandlingsopplegg, vekselvis hjemme og i Sandane, registrerer hun små, men gradvise framskritt. I denne perioden arbeider hun i 70 prosent stilling i Forsvaret og er erklært midlertidig 30 prosent ufør (fram til april 2021).