Nestor Arild H. Steen tar et oppgjør med forskningen på sykefravær:

Klare tegn til tunnelsyn innen forskningen på sykefravær, mener tidligere leder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Arild H. Steen.

For mye tunnelsyn og konsentrasjon om helse

Dokumentasjonen på hvordan og hvorfor sykefraværet øker er god nok. Men vi vet altfor lite om effekten av tiltak for å få fraværet ned. Det bør forskningen absolutt gjøre noe med, sier tidligere mangeårig leder av Arbeidsforskningsinstituttet, Arild H. Steen i et stort intervju med Parat-bladet.

En ny studie hver eneste dag

Norske forskere publiserer en ny studie om arbeidsmiljø- og helse hver eneste dag. Og helseperspektivet dominerer.

Av: Johnny Gimmestad

Det viser en kunnskapsoversikt ledet av et team forskere under ledelse av Tanja Nordberg ved Arbeidsforskningsinstituttet, på oppdrag av Forskningsrådet. Oversikten dekker perioden 2012 til 2022, og omfatter 3519 studier, de aller fleste publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift – på engelsk.

Helsefaglig utgangspunkt
Kun 17 prosent av publikasjonene er på norsk, og nærmere to av tre studier har et helsefaglig utgangspunkt. De fem temaene som oftest går igjen er sykefravær og psykisk helse, ledelse, covid-19 og søvn.

Overraskende mange «røvere»
Oversikten viser ifølge Tanja Nordberg at «overraskende mange» av studiene er publisert i såkalte «røvertidsskrift»; useriøse tidsskrift med begrenset eller ingen vitenskapelig kontroll eller vurdering fra fagfeller.

Den erfarne arbeidslivsforskeren mener mye av den forskningen som nå foregår på sykefravær er preget av spesialisering og tunnelsyn, med ensidig konsentrasjon om helse. Selv tar han til orde for å endre forskningen og bruken av ressurser, over mot arbeidslivet.

Mer forskning på hva som utløser arbeidsevne

– Det er ikke sikkert det nytter å forske mer. Men når usikkerheten er så stor om hva som virker, burde man i hvert fall prioritere å forske på hvilken effekt ulike tiltak har. Enda viktigere er det å studere hvordan det går an å utløse arbeidsevne hos dem som i dag står utenfor. Dette er veien å gå, sier Steen.

Den tidligere lederen for Arbeidsforskningsinstituttet, tar også sterkt til orde for å rette innsatsen mot personer under 35 år.
– Det er dem under 35 år det er viktig å hjelpe og få i gang. De eldre, som ikke har så mange år igjen i arbeidslivet, er ikke så interessante i denne sammenheng, sier han.

Mer forskning et blindspor

Steen advarer samtidig arbeidstakerorganisasjonene, som nå forhandler om ny IA-avtale, mot å kreve mer forskning og nye utredninger. Han kaller dette et blindspor og kommer i stedet med følgende anbefaling:
– Etter min vurdering er den beste strategien for fagforeningene å sette søkelyset på retten til arbeid- også for personer med en eller flere diagnoser. For arbeid gir rett til lønn, og er den beste inntektssikringen en arbeidstaker kan få, understreker Arild H. Steen.

Powered by Labrador CMS