Fortsatt lønnsgap mellom kvinner og menn
Kvinner tjener i gjennomsnitt fortsatt mindre enn menn. Forskjellene er ikke like store som for 20 år siden, men fortsatt er det et gap å dekke. Likestillingsombudet mener vi begynner å få dårlig tid.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fortsatt tjener menn mer enn kvinner, uansett hvilken målemetode vi bruker eller hvilke statistikker vi leser. Kommunikasjonsrådgiver Maria Lekve i Statistisk sentralbyrå (SSB) sier det er flere årsaker til lønnsgapet.
– En årsak er at det er flere menn enn kvinner blant de som har de aller høyeste lønningene. Kvinner er også overrepresentert i offentlig sektor der lønnsnivået i snitt er lavere enn i privat sektor. En siste årsak er at flere kvinner arbeider deltid, og deltidsjobber har oftere lavere lønnsnivå enn heltidsjobber, sier hun.
En miks av strukturelle årsaker og diskriminering
I 2022 hadde kvinner i gjennomsnitt 87,6 prosent av menns lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er størst i det private næringsliv, viser tall fra SSB. Deretter følger statsforvaltningen, mens kommuneforvaltningen har de minste forskjellene.
Fagdirektør arbeidsliv hos likestillingsombudet Lars Kolberg mener vi begynner å få dårlig tid.
– Det er et bestående lønnsgap mellom kvinner og menn, og gapet er nokså robust. Det går litt opp og ned og sakte fremover. Vi har derfor ikke tid til å vente på at likestillingssituasjonen skal utjevne seg helt av seg selv, sier han.
Kolberg peker på at noe av lønnsgapet skyldes strukturelle forhold, mens noe kan være ren diskriminering.
– Det er mange årsaker til lønnsforskjeller blant kvinner og menn. Ikke alle er direkte lønnsdiskriminering, det finnes også strukturelle årsaker. Mye av forklaringen på lønnsgapet ligger i arbeidsmarkedet. Norge har et delt arbeidsmarked der kvinner for eksempel i større grad jobber i offentlig sektor hvor lønnsnivået er lavere. I tillegg har vi renere lønnsdiskriminering, der kvinner og menn utfører samme type jobb, men får ulik lønn. Sånn kan vi ikke ha det, understreker han.
Målemetode har betydning
Fra 2000 og frem til 2019 ble lønnsforskjellene mellom menn og kvinner jevnt og trutt mindre og mindre. I 2000 utgjorde kvinners månedslønn 83,5 prosent av mennenes. Ti år senere var tallet 85, mens det i 2022 hadde steget til 87,6 viser SSB-tallene.
Men hvilke tall vi finner, kan avhenge av hvilken målemetode vi bruker. Gjennomsnittstall kan ofte dras kunstig høyt opp på grunn av et fåtall som tjener svært godt. Hvis vi heller måler forskjellene ved å bruke medianlønn, blir vi skjermet for utslaget av ekstremverdiene. Fordeler vi alle lønningene fra lavest til høyest, er medianen verdien akkurat på midten. Måler vi lønnsgapet på denne måten, har kvinner 93,5 prosent av menns lønn. Det er altså et betydelig mindre lønnsgap enn når vi bruker gjennomsnitt som mål.
I tillegg kan vi justere lønnsgapet for såkalte bakenforliggende årsaker. Faktorer som bransje og sektor, alder og arbeidstid kan spille inn. Den viktigste faktoren er at kvinner og menn ofte jobber i ulike næringer. Tar vi hensyn til dette, synker lønnsgapet.
Et uforklart lønnsgap på 5,4 prosent
– I rapporten «Lønnsgapet i Norge. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn – hvor stor er den?» er det tatt hensyn til hvordan kvinner og menn fordeler seg i arbeidsmarkedet på ulike kjennemerker, som for eksempel næring, sektor, yrke og utdanning. Kontrollert for dette kan halvparten av lønnsgapet forklares. Vi sitter da igjen med et uforklart lønnsgap på 5,4 prosent, sier Ingvild Alseth Fløtre ved seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB.
Hvis jobbene med de ti prosent høyeste lønningene i tillegg holdes utenfor beregningen, er det uforklarte lønnsgapet 3,4 prosent.
– Vi vet at det i stor grad er de høytlønte mennene som bidrar mest til at vi har et lønnsgap. Eller sagt på en annen måte: Det er for få kvinner blant de med høyest lønn i Norge, sier Alseth Fløtre.
Dagen for å løfte frem de gode forbildene
Leder likestillings- og mangfoldsutvalget i Parat, Kari Nestaas Ruud, mener det er mange positive tegn i tiden, men målet er fortsatt ikke nådd.
– Lønnsgapet blir mindre, og det er positivt. Men vi har fortsatt en vei å gå. Neste generasjon står nok mer opp for seg og er tøffere i lønnsoppgjørene. Men fortsatt kan kvinner være mindre redde for å ta for mye plass og tørre å kreve mer i lønnsoppgjørene med Parat i ryggen. 8. mars er viktig for å belyse temaet og framsnakke kvinner. Vi bør bruke dagen til å løfte frem gode forbilder og gi et lite puff i riktig retning, sier Nestaas Ruud.
