Fra styring og kontroll – til tillit?

Justisminister Monica Mæland besøkte nylig politiet i Møre og Romsdal. I en kommentar til Politimeldingen trakk hun frem de to begrepene tillit og kontroll, og at det alltid ville være behov for politisk styring av politiet.

Paradokset er at man fra politisk hold ønsker å gi tillit, økt frihet og handlingsrom i oppgaveløsningen til politifolkene som kjenner utfordringene best. Så på den andre siden erkjennes dette behovet for politisk kontroll med detaljerte krav til polititjenesten.

Lokale politiledere opplever dessverre til tider lite samsvar mellom kravene som er uformet fra politiske myndigheter, hva som innrapporteres, og den virkeligheten som oppleves ute i politidistriktene. For oss strekker ikke ressursene alltid til, daglig oppstår målkonflikt, og det er vanskelig å prioritere hva som er viktig. Politikere hevder at det er helt nødvendig at det stilles høye og detaljerte krav til politiet, fordi samfunnet forventer det. Slik vil man kunne argumentere frem og tilbake, og i grunnen ikke komme så mye lenger. Spørsmålet er om man befinner seg i et skjæringspunkt mellom tillit og kontroll?

Pendelen svinger

Opp gjennom årene har pendelen mellom tillit og kontroll svingt frem og tilbake innen offentlig forvaltning. Forenklet kan man si at styringsdimensjonen foretrekker kontroll som driver for kvalitetskontroll, effektivitet og etterprøvbarhet. Ledelsesdimensjonen foretrekker tillit på grunn av dens positive påvirkning på relasjoner, motivasjon og yteevnen til ansatte.

I Norge har pendelen de siste årene lagt vekt på styring i offentlig sektor. For å utjevne balansen er tiden inne for at pendelen dyttes i retningen som tillitsdimensjonen gir oss, slik som de er godt i gang med i Sverige og Danmark. Norsk politi blir målt på tillit i befolkningen og scorer jevnt høyt. Publikum har stor tiltro til politiet, og hvorfor våre politiske myndigheter ikke viser den samme tilliten, synes uklart.

"Tiden inne for at pendelen dyttes i retning tillit, slik de er godt i gang med i Sverige og Danmark"

Politisk detaljstyring

Norsk politi styres i dag gjennom et kontrollregime med et omfattende sett av krav til organisering, oppgaveutførelse og aktivitetsstyring. Det stilles til dels svært detaljerte krav til politiets virksomhet og rapporteringsplikt, og det kalles politisk styring. Mange ledere i politiet vil si at det er vanskelig å oppfylle de politiske målsettingene som politiet er satt til å følge. Spørsmålet da er om den politiske kontrollen med sine detaljerte krav tar gnisten fra lokale politiledere? Politiledernes hverdag består i å få endene til å møtes i spennet mellom kravene fra de politiske myndigheter, forventningene fra publikum og håndteringen av de ansatte.

Balanse mellom tillit og kontroll

Tillit og kontroll er ingen motsetninger, men komplementære størrelser som vekselvirker med hverandre. For mye av det ene kan få uante følger. Kontrollens virke er å legge rammer for tilliten, mens tillitens drivkraft er forløsende og vil utfordre kontrollens grenser. Det avgjørende er hvordan kontroll og tillit oppleves av dem som blir utsatt for det. Tillit er relasjonsorientert, utvikles i relasjoner mellom mennesker, og danner selvet limet i relasjonen mellom ansatte og ledere. Tillit handler om at lederne tør å stole på medarbeiderne til å levere gode resultater. Slik må politiske myndigheter også kunne stole på at politiet er i stand til å levere resultater i tråd med overordnede politiske målsettinger.

Usikkerhet

I spennet mellom tillit og kontroll hersker usikkerheten, og de to begrepene har ulike virkemiddel for håndtering av usikkerhet. Håndtering av usikkerheten i enkelte organisasjoner kan ryddes unna ved hjelp av effektivitet, strukturelle grep og gode rutiner. På den andre siden behøver håndtering av usikkerhet i komplekse organisasjoner tid, små justeringer underveis og en god dose tillit og raushet mellom lederne og de ansatte. Det finnes ingen fasit på spørsmålet om hva som egner seg best av tillit og kontroll innenfor offentlig forvaltning. Men det er ingen tvil om at politiet kan anses som en kompleks organisasjon, og sunn balanse mellom tillit og kontroll er å foretrekke.

I statlig arbeidsgiverstrategi 2020–2023 står det at arbeidsgiver skal være tydelig. Dette punktet bør også gjelde for politiske myndigheter i sin forventning til resultatoppnåelse i politiet. For å kunne levere best mulig på samfunnsoppdraget er politiet avhengig av tillit, fra både politikerne og befolkningen.