Har tro på dialog og på bedre økonomiske tider

Alt henger sammen med alt, som både Lenin og Gro Harlem Brundtland skal ha sagt. Og det var utgangspunktet for den nyoppståtte konferansen Vidsyn i regi av YS og de ulike YS-forbundene. 

Hvordan vil internasjonale trender og begivenheter påvirke oss i 2025? Det var hovedspørsmålet konferansen ønsket å få svar på.

Statssekretær Maria Varteressian (Ap) og leder av Stortingets utenriks- og forsvarskomite, Ine Eriksen Søreide (H) startet ballet i en samtale om lille Norges plass en stadig mer uforutsigbar verden. Eriksen Søreide påpekte betydningen av å stå sammen i gode allianser og mente at tiden der Norge kunne surfe på å ikke ta tydelige utenrikspolitiske standpunkt, er forbi. 

Forventer to rentenedganger i 2025

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, spådde et lysere 2025, økonomisk sett. 

– Jeg tror 2025 blir vesentlig bedre enn 2024, sa han i en panelsamtale om global økonomi. Også redaksjonssjef i Finansavisen, Are Haram og sjeføkonom i YS, Merete Onshus, deltok i samtalen. De var enige i at økonomien er på vei oppover, samtidig som de påpekte at det ligger noen uforutsigbarheter og lurer. 

Og der Olsen spådde to rentenedganger i 2025, sa Onshus og Haram at de ville holde seg unna spåkula, nettopp på grunn av det uforutsigbare.

En ustabil nabo i nord

– Geopolitikk handler om en kake som ikke blir større, der det er snakk om et nullsumspill – noen vinner og noen taper, sa Kari M. Osland, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), for å definerer hva geopolitikk er.

– Vi må ta innover oss at det er en fullskalakrig i Europa. Det er en veldig, veldig alvorlig situasjon. Og vi må ta innover oss at landet som fører angrepskrigen i Ukraina, er vår felles nabo i nord. Norge er ikke i en særstilling som ikke kan blir truffet av sabotasje eller hybrid krigføring, påpekte Lars Nordrum, assisterende direktør i Etterretningstjenesten.

Enorme summer på kunstig intelligens

– Norge må ta aktive grep for å være helt der fremme, men vi har fantastiske samfunnssystemer, åpenhet og tillit som legger til rette, sammen med kompetansemiljøer på teknologi. Vi har mange muligheter, men vi må velge hva vi ønsker å bruke teknologien til, sa administrerende direktør i Res Fornybar Norge, Eli Wærum Rognerud,  i en samtale om fremtidens teknologi.

Partner i Analysys Mason, Harald Wium Lie, satte ulike lands satsing på kunstig intelligens i perspektiv.

– I fjor investerte de største amerikanske selskapene mer i kunstig intelligens og assosierte tjenester enn det norske statsbudsjettet. Jeg hadde nok sovet litt bedre om natten om vi hadde flere europeiske alternativer til de største amerikanske selskapene, innrømmet han.

Trepartssamarbeidet og sykelønn på agendaen

NHO-direktør Ole Erik Almlid var også blant deltakerne på scenen denne tirsdagen. Han var opptatt av viktigheten av trepartssamarbeidet, som fyller 90 år i år.

- Jeg heiser fanen for partssamarbeidet. Det er viktig at vi samarbeider om å finne løsninger. Det er ikke vanskelig å stå sammen når vi er enige. Det er når vi er uenige vi skal stå sammen og løse utfordringer, sa han.

Sykelønnsdebatten har vært en het potet de siste ukene, og har satt partssamarbeidet på prøve. YS-leder Hans-Erik Skjæggerud understreket at YS ikke er redd for å se på kunnskap som kan si noe om sykelønnsordningens eventuelle innvirkning på sykefraværet.

På scenen under denne samtalen sto også statssekretær Ellen Bakken (Ap).
- Det er ikke noe nytt at vi har et sykefravær på rundt 20 prosent. Der har det ligget siden 2009. Så gikk det litt ned fram til 2018, og så kom en global pandemi. Mye av økningen siden den gang dreier seg om luftveisinfeksjoner. Psykiske lidelser har også blitt et større problem, sa Ellen Bakken.

- Sykefraværet er for høyt, og det er vi enige om. Jeg håper vi nå kommer inn i dialogsporet igjen, sa Ole Erik Almlid til konferansedeltakerne på Storo i Oslo.