Vekterhverdagen 2024

Annam Ahmed stortrives i jobben sin som vekter og vaktleder på Stovner Senter. - Nå med skolestarten opplever vi årets travleste tid, med tre skoler tett på. Da er det mye aktivitet og en hektisk tid for oss som jobber her, sier hun.

Hektisk og meningsfull jobb

Vekterne som jobber på landets handlesentre, redder liv. Overdoser, hjerteinfarkt og truende situasjoner skjer kanskje ikke daglig, men en vekter må være forberedt på mye. Vi ble med Annam Ahmed (25) på jobb på Stovner senter.

Publisert
Lesetid: 4 min

– Hvor går jeg for å komme til Gondol restaurant?

En eldre herre med mørke solbriller henvender seg til vekter Annam Ahmed i det han kommer inn fra parkeringsdelen. Ahmed stopper og forklarer tålmodig veien, mens telefonen ringer. Hun svarer kjapt og må avkrefte at det er funnet et bankkort, men hun lover å være på utkikk.

Ingen arbeidsdag er lik for Ahmed, som liker å ha oversikten over alt som skjer på det travle handlesenteret.

– Jeg tror ikke folk der ute riktig forstår hvor mye ansvar mange vektere har. For min del handler det om å følge med på hele senteret, så det blir fort 20.000 skritt hver arbeidsdag. Jeg trenger ikke dra på trening etterpå, ler hun.

På morgenen må 25-åringen sjekke at alt av eksteriør er i god stand etter natten. Hærverk og små skader må meldes inn, forteller hun.

– Det neste jeg gjør er å snakke med de ansatte når de kommer på jobb, samt følge med på kameraer, melde inn avvik og være i kontakt med senterets besøkende der det er behov. Parallelt med faste plikter, er det også mye uforutsett som skjer. En tyverialarm går kanskje av, en eldre person trenger hjelp, en butikkansatt trenger en tralle eller et barn har kommet bort fra foreldrene. Jeg prøver å være der behovene oppstår, sier vekteren til Parat.

Ble oppgradert

Annam Ahmed sier det er positivt at Parat og NHO Service og Handel har nominert vekterbransjen til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling, med mål om å tette kompetansegapet.

Stovner senter ligger midt i den store, grønne bydelen som huser omlag 33.000 innbyggere. Rett over veien ligger den gule politistasjon, og en kirke i rød teglstein og et påkostet utsiktstårn er blant områdets landemerker. Befolkningen er sammensatt, og området har hatt noen runder med medieoppslag med negativt fortegn – ofte relatert til gjengkriminalitet. Annam Ahmed beskriver imidlertid sentergjestenes ulikheter som noe av det mest spennende ved jobben.

– Kafeene våre er populære møtesteder, og senteret, som er lyst, relativt nyoppusset og trivelig, tiltrekker seg kunder i alle aldre. Det er noe av det jeg liker så godt.

Stovner senter, som er et av landets største lokalsentre med over 90 ulike tilbud i form av butikker, spisesteder og andre virksomheter, er Ahmeds første jobb som vekter, og her har hun klokket inn, iført uniform, i 2 ½ år. Allerede etter fem måneder ble hun oppgradert til vaktleder.

– Nå med skolestarten opplever vi årets travleste tid, med tre skoler tett på. Da er det mye aktivitet og en hektisk tid for oss som jobber her, men det er en morsom tid der jobbdagene bare raser av gårde, opplyser hun.

Føler seg ivaretatt

Selv om Ahmed stortrives i jobben sin, legger hun ikke skjul på at et så stort senter også kan være utsatt for uønskede hendelser. På grunn av taushetsplikten kan hun ikke gå inn på enkeltsaker, men vaktlederen forteller at hun har måttet ta seg av ungdommer som har vært involvert i knivstikking.

– Det er veldig tøft, man blir preget av det i lang tid. Jeg har heldigvis solid oppfølging, lederne mine i Securitas er helt fantastiske, og jeg må også få skryte av senterledelsen. Jeg er også omgitt av mange tilgjengelige og gode kolleger – som alle bistår der de kan. Jeg føler meg veldig ivaretatt, understreker hun.

Ahmed har også måttet bistå eldre mennesker med helseutfordringer. Blant annet måtte hun, etter bare et par måneder i stillingen, utføre hjerte- og lungeredning på en eldre dame.

– Ambulansepersonalet var hele tiden på tråden, og de var raskt på plass. Men det var veldig spesielt å være i en situasjon der du betyr liv eller død for et annet menneske. Heldigvis gikk det bra, og jeg fikk testet min evne til å beholde roen i en kritisk situasjon. Det føles meningsfylt å kunne hjelpe.

Selv om Ahmed stortrives i jobben sin, legger hun ikke skjul på at et så stort senter også kan være utsatt for uønskede hendelser.

Ahmed fremmer også noe annet hun har fått bryne seg på: Dialog. Når hun må gripe inn i konflikter, gjør hun det stort sett med en vennlig tone. Det at hun er en ung kvinne som skal fortelle tøffe typer hva de skal gjøre, kan imidlertid by på utfordringer.

– Da er det greit å kunne vise til uniformen og selve jobben, og at vi har visse regler her, som ingen er hevet over. Det gjelder å ikke ta ting personlig. Med en god innstilling, et smil og litt humør, kommer man veldig langt i dette yrket. Særlig opplever jeg at unge responderer positivt på å bli møtt og sett – i stedet for å få hardt tilsnakk.

Forvekslet med politi

Hovedtillitsvalgt i Parat Securitas, Jaron Senthilkumar, mener Oslo er blitt en mer utfordrende by å være vekter i, og at oppgavene er mer komplekse og sammensatte enn tidligere.

– God opplæring, og det å få bygge kompetanse, er utrolig viktig, sier han til Parat. Og kan i stor grad støtte seg på forskning som er gjort ved Oslo Met. Undersøkelsen «Sikkerhet og trygghet i vekterarbeid» ble gjennomført i fjor av Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet. I undersøkelsen går det blant annet fram at vektere i mange situasjoner blir forvekslet med politi – med det krysspresset som da oppstår.

– Vekteren er kanskje hyret inn av en privat aktør, og har sine oppgaver knyttet til et spesifikt bygg eller område. Likevel forventes det at de trår til dersom det skulle oppstå en situasjon i nærheten. Nærpolitiet er bygget ned, og det er ofte uvisst når og om man får bistand dersom man må holde på en person, politiet må kanskje prioritere andre ting, sier Parats hovedtillitsvalgte.

Ahmed sier imidlertid at hun aldri har savnet våpen eller større grad av politimyndighet i jobben sin.

– Si at jeg skulle gått rundt med batong, jeg tror det ville skapt en barriere i møte med andre mennesker. Språket og stemmen er verktøyene mine, og de gangene jeg har trengt det, har politiet vært raskt på plass.

Fortvilet ungdom 

Noen ganger må hun kontakte foreldre for å varsle dem om at poden har begått butikktyveri. Da hender det at ungdommene blir helt fortvilet, de gråter og trygler og føler seg veldig skamfulle, forteller hun.

– Så tar vi et møte med foreldrene, der vi ber om forståelse for at unge mennesker kan gjøre mye dumt. Da opplever vi at en slik episode kan bli noe positivt, der foreldre og ungdom jobber sammen, i forståelse. For meg er det mye viktigere å bruke psykologi og medmenneskelighet enn å være autoritær og brysk. Og det er nok det viktigste jeg kan si til andre som vil prøve seg i en vekterjobb som dette; ord er større enn alt annet – og vit at de aller fleste mennesker reagerer positivt på vennlighet.

Powered by Labrador CMS