Helikopterpiloter
Helikopterfremtiden i hardt vær
Leder i Pilotforbundet i Parat, Carl Rego, varsler en kommende helikopterkrise i Norge. Han mener det kan bli stor mangel på både helikopterpiloter og teknisk personell i tiden som kommer.
– Dette vil i så fall få store konsekvenser for redningstjenesten, forsyningstjenester, offshore-industrien, beredskapstjenester og andre samfunnsoppgaver, sier Rego, som mener noe må gjøres.
Mange bor usentralt til, og vi er svært avhengig av en luftambulansetjeneste som fungerer
Carl Rego, Pilotforbundet
Han understreker at Norge som land er spesielt utsatt for vær og vind, og at vi trenger godt utdannet personell i møte med ekstreme hendelser som blant annet flom og skred.
– Vi har hatt mange eksempler på at steder kan bli isolerte og framkommeligheten begrenset. Da er det ikke bil eller båt som kommer til unnsetning, da er det helikopter som gjelder. Mange bor usentralt til, og vi er også svært avhengig av en luftambulansetjeneste som fungerer, sier Rego.
Han mener helikopterbransjen nærmer seg et kritisk punkt, og peker på at 30 prosent av teknikerne knyttet til helikopter-virksomheten i offshore nærmer seg pensjonsalder. Alt dette kan bli et problem for både beredskap og næringsliv, mener han.
Færre vil bli helikopterpiloter
Anette Kruhaug Haldorsen er daglig leder i European Heli Center, Norges eneste fagskole for utdanning av helikopterpiloter. Hun er også bekymret for utviklingen. Haldorsen har sett en nedgang av studenter ved skolen i flere år og mener det nå er umulig å ikke snakke høyt om hvilke konsekvenser mangelen på kvalifiserte helikopterpiloter vil kunne få.
– Dessverre er ikke dette en trend vi ser bare her til lands. Det utdannes færre helikopterpiloter i hele Europa. Dermed er det ikke realistisk at vi kan hente inn nødvendig personell utenfra når problemet blir alvorlig. Samtidig ser vi en bølge komme mot oss når det gjelder naturlig avgang. Vi stiller oss derfor ekstra undrende til at det i statsbudsjettet for 2025 foreslås en reduksjon i nåværende låneordning for pilotstudentene, sier hun.
Vi vet at økonomi er den viktigste årsaken til at gode kandidater velger bort helikopterpilotutdanningen.
Anette K. Haldorsen, EHC
Vanskeligere å finansiere utdanningen
Tidligere i høst ble det sendt ut en høring med forslag om å gjøre endringer i regelverket for utdanningsstøtte fra neste skoleår, blant annet å avvikle det utvidede studielånet til trafikkflygerutdanning i Norge.
– Det er mange interesserte til helikopterutdanningen, men vi vet at økonomi er den viktigste årsaken til at gode kandidater velger bort denne utdanningsretningen. Det som nå foreslås, vil gjøre det mye vanskeligere for unge mennesker å finansiere denne utdannelsen, sier Haldorsen.
Dersom ekstralånet på drøye 400 000 kroner avvikles, anslår flyskolene at søkermassen reduseres med 50 til 70 prosent, og at grunnlaget for videre drift av de tre flyskolene trolig ikke vil være til stede, forteller Haldorsen. Hun sier det tar flere år å etablere en ny flyskole, så dette vil være kritisk for et allerede betydelig etterslep i rekrutteringen.
Taper terreng
Rego understreker også et annet poeng: at yrket ikke lenger framstår attraktivt. Når færre vil søke på helikopterpilotutdannelsen, så handler det ikke bare om penger, men også om hvordan yrket fremstår som helhet, mener han.
– Ugunstig arbeidstid, å måtte jobbe når andre tar ferie, slitasje og tøffe arbeidsforhold. Vi må diskutere hvilke arbeidsforhold den enkelte skal ha og hva det innebærer å være helikopterpilot – ikke minst i en bransje som er så værutsatt som den norske, sier han.
Han får støtte av leder for flysikkerhet i Pilotforbundet, Jens Salt, som også peker på ytterligere utfordringer for pilotrekrutteringen.
– Tidligere hadde vi også en åre inn fra Forsvaret. Men nå er pilotene derfra så pass godt voksne, og har så pass god lønn når de har fullført sin 12-årige plikttjeneste, at de sjelden søker seg over i sivil flygerjobb.
Salt legger til at han ikke ser helt unyansert på dagens utdanningsmodell.
– Skal du kunne fly i skyer med helikopter (IFR), slik offshore og luftambulansen krever, trenger du instrument-rating IR(H), som må tas som påbygg, med den betydelige ekstrakostnaden dette utgjør. Den er det ikke mulig å få støtte til i Lånekassen med dagens ordning. Vi har en vei å gå for å gjøre utdannelsen tilgjengelig for alle talentene der ute – uten at det økonomiske aspektet blir avgjørende. Når Norge i nær fremtid etter alt å dømme kommer til å mangle både fly- og helikopterpiloter, blir det helt feil å fjerne den eksisterende finansieringsmuligheten til studiet gjennom lånekassen, slik regjeringen nå foreslår.