YS Arbeidslivsbarometer 2024

Helseproblemer er den vanligste årsaken til at vi jobber deltid. Andelen yngre arbeidstakere som frykter for egen helse og dårligere jobbmuligheter, stiger også, ifølge YS Arbeidslivsbarometer.

Helseproblemer er den vanligste årsaken til at vi jobber deltid

Andelen som oppgir helseanliggender som årsak til deltidsstilling, øker betraktelig fra 2021, og da særlig blant kvinner. – Vi heier på heltidsstillinger, og det handler om mer enn lønn. Men deltid er et tema med to sider, sier fungerende sekretær i Tannhelsesekretærens Forbund, Berit Meyer.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

YS Arbeidslivsbarometer for 2024 viser at problemer med helsa er den viktigste årsaken til at vi ikke er i full jobb. De to siste årene har det vært en økning blant unge som jobber deltid på grunn av helseutfordringer. 

Fungerende sekretær i Tannhelsesekretærens Forbund, Berit Meyer, er ikke ukjent med deltidsproblematikk – og sier om sin bransje:

Fakta om deltid og YS Arbeidslivsbarometer

 

* Undersøkelsen er foretatt blant et representativt utvalg norske arbeidstakere, og den måler årlig tilstanden på et bredt spekter av problemstillinger og utviklingstrekk i vårt arbeidsliv.

* Undersøkelsen blir gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag for YS hvert år. Om lag 3000 arbeidstakere er med. 

* Andelen som oppgir helse som viktigste årsak til å jobbe deltid, har siden 2023 økt fra 32 til 33 prosent.

* 20 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene jobber deltid, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2024.

* Dette er noe lavere tall enn i statistikken fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og skyldes i hovedsak at studenter, pensjonister og andre med annen hovedaktivitet enn lønnet arbeid ikke er inkludert.

– Det er blitt flere deltidsansatte, og jeg tror det skyldes flere ting, men kanskje særlig dette: Vi må nå belage oss på å stå lenger i arbeid, samtidig som arbeidsoppgavene er blitt flere. Vi har overtatt resepsjonsoppgavene, og i enkelte klinikker også rydding og vasking. Vi har hovedansvaret for smittevern og hygiene på tannklinikken, og det er ikke alltid enkelt å skulle løpe mellom telefonen, dovaskingen og pasientene. Hanskene tas av og på i rasende fart, og de små pausene mellom hver pasient er blitt borte.

Vi etterstreber faste heltidsstillinger som en norm i arbeidslivet – men vi må også gi plass til dem som trenger å jobbe deltid for å kunne stå i jobb over tid, sier Berit Meyer.

Helseproblemer har siden 2021 skåret høyere enn «vanskelig å få heltid» eller «større stillingsbrøk». Dette gjelder spesielt for kvinner. Fra 2023 har andelen som oppgir helse som viktigste årsak økt fra 32 til 33 prosent, framgår det av Arbeidslivsbarometeret. 

Lang fartstid 

Meyer har 40 års fartstid i klinikk og også flere år bak seg som hovedtillitsvalgt for Parat i Vestland. Ifølge henne er det ikke bare seniorene som velger å jobbe redusert. Hun ser ofte eksempler på at også yngre arbeidstakere kvier seg for å påta seg full stilling.

– At mange unge har utfordringer knyttet til psykisk helse, vet vi – og dette kan være utslagsgivende når de helst vil jobbe deltid. For oss som fagforening er dette et dilemma. På den ene siden vil vi at alle arbeidstakere med helseutfordringer skal få bruke sin restarbeidsevne. Samtidig er vi svært opptatt av å heie på heltidsstillinger, og det handler om mer enn lønn. Det handler om alt fra tilhørighet og innflytelse, at kontinuitet er viktig – og at det er viktig for oss mennesker å få en følelse av å være fullt og helt med på laget.

At folk i stadig større grad velger å arbeide deltid fordi helsen skranter, ser Meyer på med bekymring. Også menn oppgir nemlig nå helsen som den viktigste årsaken til deltidsjobbing. Deltid kan også skape vanskeligheter for arbeidsgiveren, sier hun og utdyper:

– Å ha mange på et arbeidssted med lav stillingsprosent, kan bli et problem. Det kan nemlig være svært vanskelig å få folk inn i en 20–30 prosent stilling. Dessuten er det svært lite ønskelig at de andre ansatte må dekke opp for manglende stillingsprosenter. Det blir en dårlig sirkel med for stor arbeidsbelastning, som fører til sykemeldinger – og videre til en nærmest uløselig kabal som skal gå opp.

Ekte arbeidsglede 

Meyer understreker at hun selv alltid har satt pris på å kunne være i full jobb. Hun slår når som helst et slag for yrket sitt, som hun synes gir muligheten til å bety noe helt konkret for andre. Spesielt finner hun det meningsfylt å kunne hjelpe sårbare grupper, og hun går alltid hjem med en følelse av å ha utført et stykke viktig arbeid.

At mange unge har utfordringer knyttet til psykisk helse, vet vi – og dette kan være utslagsgivende når de helst vil jobbe deltid."

Berit Meyer

– Man skal ikke undervurdere hva det gjør med motivasjon og arbeidsglede å ha et yrke der man kan utgjøre en forskjell for andre. Fagarbeidet har kommet litt i skyggen av jaget etter master og bachelor, og det er synd.

Meyer ønsker også å formidle at enkelte aspekter ved tannhelsesekretærens jobbhverdag har blitt enklere.

– Vi har nå lister og journaler på PC og slipper de gamle mappesystemene og skrivemaskinen. Mer effektive instrumenter og rutiner er også med på å lette hverdagen. Så ja, det kan være hektisk, men jeg vil ikke svartmale. Jeg ser eksempler på at noen som starter litt forsiktig med en deltidsstilling, etter hvert våger å ta på seg en større stilling. Erfaring gir trygghet, og trygghet gir tilfredshet og ekte arbeidsglede.

– Som tillitsvalgt har jeg dessuten møtt mange som har omskolert seg til tannhelsesekretær, det gjelder både politi og lærere. Ingen av disse har angret en eneste gang på valget de tok, slår hun fast.

Det er ikke alltid enkelt å skulle løpe mellom telefonen, dovaskingen og pasientene. Hanskene tas av og på i rasende fart".

Berit Meyer

Powered by Labrador CMS