Heltidsrapport: Vi taper minst 30 000 årsverk
En ny heltidsrapport viser at titusener av deltidsansatte ønsker mer jobb. Sløsing med folk og ressurser, mener arbeids- og inkluderingsministeren. Parats ledere mener det samme.
– Vi har 30.000 årsverk i reserve dersom alle som ønsker å jobbe heltid, får muligheten til det. Det er nøyaktig like mange sykepleiere vi vil trenge i 2040. Vi sløser med folk og ressurser når noen går ufrivillig deltid, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).
Det er Oslo Economics som på
oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har kartlagt bruk av
deltid. Rapporten viser at rundt 20 prosent av sysselsatte i Norge jobber
deltid og at deltidsansatte som ønsker å øke sin stillingsprosent utgjør rundt
30 000 årsverk. Rapporten viser også at mange virksomheter mener at det er
viktig redusere omfanget av deltid, men sier det er krevende å få til i
praksis.
– Velferd og
verdiskaping i framtida er avhengig av at mange av oss jobber. Flere må jobbe
heltid, og flere arbeidsgivere må sørge for heltidsstillinger. Regjeringen vil
bidra til dette. Derfor har vi innført nye lovbestemmelser om at heltid skal
være hovedregelen i arbeidslivet, blant annet gjennom styrket rett til heltid
for deltidsansatte, sier Brenna.
Parat leder: Viktig at flest mulig jobber heltid
Unn Kristin Olsen, leder i Parat, mener det er viktig at flest mulig jobber
heltid, og at det er flere grunner til det.
– For det første bidrar det til
bedre økonomisk stabilitet både for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Det gir også bedre muligheter for karriereutvikling og økonomisk trygghet. For
det andre bidrar heltid til en mer rettferdig fordeling av arbeid og inntekt.
Når flere jobber heltid, reduseres økonomiske forskjeller og det skapes en mer
rettferdig fordeling av verdiskapingen i samfunnet. Høy sysselsettingsgrad er
også viktig for å opprettholde velferdsordninger og sikre bærekraftig økonomisk
vekst.
Parats nestleder: Heltid skal være normalen
Parats nestleder, Anneli Nyberg, mener at alle som vil skal ha mulighet til å
jobbe heltid, og at heltidsstillinger må være normalen. Av de som jobber deltid er
det en overrepresentasjon av unge, ofte ufaglærte kvinner.
– Det kan være studenter, men også kvinner som jobber
deltid på grunn av omsorgsoppgaver. Kvinner tar fortsatt en større del av
omsorgsoppgavene, sier Nyberg.
Nyberg peker også på at vi har en målsetting om å ha flest mulig i arbeid, og
at deltidsarbeid for noen er den eneste muligheten til å delta i arbeidslivet.
Dårlig kjennskap til regelverket
Rapporten viser at mange arbeidsgivere ikke kjenner godt nok til reglene og
lovendringene som skal styrke deltidsansattes rettigheter. Endringene i arbeidsmiljøloven som ble innført i 2023 skulle styrke retten til
heltid. Endringene innebar blant annet at ansettelse som hovedregel skal skje
på heltid, krav til arbeidsgiver om skriftlig dokumentasjon på behovet for
deltidsansettelse og utvidelse av deltidsansattes fortrinnsrett til utvidet
stilling.
– Mange arbeidsgivere kjenner ikke godt nok til reglene, og jeg etterlyser bedre
dialog mellom tillitsvalgte og ledelsen på virksomhetsnivå. Vi aksepterer ar
deltid av og til er nødvendig, men med godt samarbeid på arbeidsplassen mener
jeg det kan finnes løsninger som gjør at vi kan ta i bruk noe av
arbeidskraftreserven. Det finnes de som får det til – men det må gjøres et godt
stykke arbeid, avslutter Anneli Nyberg.
Les: Rapport om arbeidsgivers begrunnelse for bruk av deltid og deltidsansattes arbeidskraftreserve