Her er de viktigste endringene i statsbudsjettet

– Vi har landet et trygt og ansvarlig budsjett sammen, innledet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under en pressekonferanse søndag formiddag.

Forhandlingene om neste års statsbudsjett har pågått siden mandag 13. november, og søndag formiddag varslet regjeringen at de har kommet til enighet med SV.

– For SV var det avgjørende å få på plass et budsjett som tar grep om de viktigste utfordringene i vår tid – dyrtiden, økonomiske forskjeller og behovet for omstilling for å ta vare på klima og natur, sa SV-leder Kirsti Bergstø.

Opposisjonen skeptisk til økt pengebruk

Høyre, Frp og Venstre reagerer alle på at regjeringen henter ni milliarder kroner fra en engangsavsetning fra Eksportfinansiering Norge.

Punktet som skaper skepsis i opposisjonen finnes i inndekkingsporsjonen av budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV under navnet «Tapsavsetning til Eksfin».

Eksfin, eller Eksportfinansiering Norge som det egentlig heter, tilbyr lån og garantier til norske eksportbedrifter, deres underleverandører, og utenlandske kjøpere. Herfra henter regjeringspartiene og SV ni milliarder kroner i form av penger som har stått urørt på konto, for å dekke eventuelle tap.

– Vi er opptatt av å ikke øke oljepengebruken. Derfor har vi tatt penger fra Eksportfinansiering, så er det noen omprioriteringer her og der, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til NTB.

Beholder ekstra arbeidsgiveravgift

Samtidig reagerer flere av opposisjonspartiene på at den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte i 2022, ikke blir redusert.

– SV har lenge vært sterkt kritiske til den såkalt «midlertidige» arbeidsgiveravgiften. Det ser vi ingenting til i dette budsjettet. Det kan nå bli enda vanskeligere for norske bedrifter i 2024, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.

Øker barnetrygden

Barnetrygden skal økes med 2400 kroner i året for barn over seks år. Det skal innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredjeklassinger, og studiestøtten skal økes med ti prosent, heter det i avtalen.

I tillegg skal minstesatsene for uføretrygdede, AAP-mottakere og KVP-mottakere økes med 6000 kroner fra 1. juli.

Skatter og avgifter øker med totalt 1,3 milliarder kroner, i tillegg til at lånerammen i Husbanken økes til fem milliarder kroner.

200 millioner kroner er tenkt som et rekrutteringstilskudd til Helse nord.

Mener det har gått for lite til hverdagsøkonomien

Flere opposisjonspartier har reagert på pengebruken – som finansierer mesteparten av utgiftsøkningene i budsjettforliket.

– Jeg er bekymret for at denne regningen må dekkes med økte skatter i neste budsjett. Da havner regningen hos folk og bedrifter, sier nestleder Tina Bru (H).

Bru mener budsjettavtalen gjør lite for å hjelpe folk med hverdagsøkonomien.

– Regjeringen gjør ikke hverdagen enklere for folk og tar ikke ansvar for fremtiden. Budsjettet gjør lite for å styrke folks privatøkonomi, trygghet og beredskap og at Norge skal ha mer å leve av i fremtiden, sier Bru.

Hun mener regjeringen og SV ikke klarer å prioritere og øker utgiftene kraftig. Bru roser den økte barnetrygden, men mener det er lite som hjelper på folks hverdagsøkonomi. I tillegg kritiserer Høyre-nestlederen at den ekstra arbeidsgiveravgiften regjeringen innførte i 2022.

Dette er de viktigste endringene i statsbudsjettet:

* Skatter og avgifter øker med 1,3 milliarder kroner

* Barnetrygden for barn over 6 år økes med 2400 kroner i året (1,9 mrd. kroner)

* Det innføres gratis halvdagsplass på SFO for tredje trinn (880 mill. kroner)

* Studiestøtten økes med 10 prosent fra 1. august 2024. (277 mill. kroner)

* Rekrutteringstilskudd til Helse nord (200 mill. kroner)

* Grønn omstilling (Forskjellige satsinger på omtrent 4 mrd. kroner)

* Frivillig skogvern. (449 mill. kroner)

* Økt låneramme i Husbanken på 5 mrd. kroner.

Forliket mellom Ap, Sp og SV innebærer at utgiftene totalt reduseres med 151 millioner kroner, mens det er gjort omprioriteringer tilsvarende 22 milliarder kroner.