Heving av aldersgrensen får støtte: – Viktig for framtidens arbeidsliv

Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven slik at arbeidstakere i hele arbeidslivet får mulighet til å stå i jobb til de fyller 72 år. Samtidig fjernes bedrifters og kommuners adgang til å ha lavere interne aldersgrenser, som i dag ofte er satt til 70 år.
– Mange vil jobbe etter 70 år, men blir hindret av reglene i dag. Mange seniorer har verdifull erfaring og kompetanse, og mer å bidra med i arbeidslivet etter fylte 70, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i en pressemelding 28. mars.

Dersom Stortinget vedtar endringene før sommeren, kan de tre i kraft allerede 1. januar 2026.

Samme regler i hele arbeidslivet

I dag kan arbeidsgivere i privat sektor og kommunene fastsette egne aldersgrenser, så lenge disse ikke er lavere enn 70 år. Når ansatte passerer denne grensen, kan arbeidsgiver avslutte arbeidsforholdet uten nærmere begrunnelse, selv om både arbeidstaker og arbeidsgiver ønsker å fortsette samarbeidet.

Med de foreslåtte endringene skal grensen på 72 år bli felles for hele arbeidslivet, både i statlig og privat sektor.

– Det er ingen grunn til at arbeidsgivere skal måtte si opp folk bare fordi de har fylt 70 år, når både arbeidsgiver og den ansatte ønsker å fortsette. Vi trenger flere i jobb. Dette er tydelig understreket i perspektivmeldingen, sa Brenna i pressemeldingen.

Parat: – Et viktig og nødvendig forslag

Nestleder i Parat, Rune Berge, mener forslaget kommer på rett tidspunkt og i riktig retning.

– Parat har lenge ment at aldersgrensen i arbeidslivet bør heves i takt med at vi lever lengre liv. Vi er fornøyd med regjeringens forslag om å øke aldersgrensen til 72 år og at reglene nå blir likere på tvers av offentlig og privat sektor, sier Berge.

Han peker på at demografien er i endring, og at dette forslaget må sees i sammenheng med langt større utviklingstrekk.

– Den siste perspektivmeldingen viser at befolkningen i Norge som er over 80 år, vil dobles de neste tiårene, samtidig som vi styrer mot et fødselsunderskudd. Det betyr at vi er helt avhengige av at flere arbeidstakere vil stå lengre i jobb, sier han.

Ifølge Berge har mange Parat-medlemmer etterspurt endringer fordi de i dag må slutte i jobben ved fylte 70 år – selv om de både vil og kan fortsette.

– Hvis vi skal opprettholde et bærekraftig pensjonssystem i takt med at flere lever lenger, så må vi sørge for at de som kan og vil får lov til å stå lengre i arbeid.

Samtidig understreker han at et fleksibelt system må ivaretas:

– Vi må huske på at ikke alle kan stå i arbeid til de er 72 år. Derfor må vi sørge for at de som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe like lenge som oss andre, fortsatt skal kunne gå av med tidligpensjon og at de på den måten får avslutte arbeidslivet med verdighet, sier Berge.

Parat uttrykte støtte allerede i 2014

Allerede i 2014 gikk daværende Parat-leder Hans-Erik Skjæggerud ut med støtte til en økning i aldersgrensene. I en pressemelding sa han at Norge ikke har råd til å la friske og erfarne arbeidstakere fases ut for tidlig.

– Skal vi opprettholde norsk velferd, må vi derfor jobbe lenger, uttalte Skjæggerud den gang.

Han viste til demografiske endringer, lav arbeidsledighet og betydningen av å ta vare på humankapitalen. Samtidig understreket han viktigheten av fleksibilitet og at det fortsatt må være mulig å gå av tidlig.

Trer i kraft fra 2026

Dersom forslaget vedtas, vil de nye reglene gjelde for alle som fyller 70 år etter 1. januar 2026. Dommere og enkelte yrkesgrupper der helse og sikkerhet er avgjørende, kan fortsatt omfattes av lavere aldersgrenser.

Målet med endringen er å legge til rette for at flere kan bli stående i jobb, i takt med at befolkningen blir eldre og lever lenger.

– Dette handler om å bruke den kompetansen og erfaringen mange eldre arbeidstakere sitter på, sa statsråd Brenna.