Hjemmekontor: Får man yrkesskadeerstatning?
Tusenvis av kontorarbeidsplasser er nå flyttet fra fast kontorsted til hjemmekontor som følge av koronaviruset. Men er man dekket for yrkesskader dersom man har hjemmekontor? Og bør man ha tilleggsdekninger? Advokat Øyvind Vidhammer svarer på oppdrag fra Parat.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I disse koronatider har tusenvis av kontormedarbeidere flyttet kontoret hjem, og mange lurer nå på om man som arbeidstaker er yrkesskadedekket når man har hjemmekontor, og om man bør ha tilleggsdekninger utover den lovpålagte yrkesskadeforsikringen.
Advokat Øyvind Vidhammer fra advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS forklarer at utgangspunktet for yrkesskadedekning utløses ved skader som skyldes en ulykkeshendelse, altså en plutselig og uforutsett ytre påvirkning som skjer i arbeid, på arbeidsstedet, og i arbeidstiden.
– Dersom ikke alle disse kriteriene er oppfylt, må man ha ulykkesdekning som gjelder på fritiden hvis man skal være dekket, forklarer Vidhammer.
På arbeidsstedet: Hva er definisjonen?
Når det vanlige arbeidsstedet flyttes til et hjemmekontor, vil ifølge Vidhammer hjemmekontoret være arbeidsstedet også i lovens forstand. I tilfeller der arbeidsgiver bekoster innredning eller betaler husleie for et spesifikt rom i huset som benyttes som hjemmekontor, vil arbeidsstedet vanligvis være dette avgrensede rommet.
Det er likevel unntaket at hjemmekontoret er så definert som dette. Arbeidsstedet vil normalt være det stedet arbeidet utføres, enten det er et eget kontor, ved spisebordet eller på kjøkkenet, sier han.
Vidhammer mener regelverket er uklart når det gjelder skader som skjer under en ordinær spisepause eller under et toalettbesøk i eget hjem, i arbeidstiden.
– Noen har tatt til orde for at det i utgangspunktet kun er det rommet som benyttes som hjemmekontor som omfattes av begrepet arbeidssted. Det betyr at hvis du som arbeidstaker beveger deg andre steder i huset vil du som hovedregel ikke være omfattet av loven, for eksempel ved spisepause på ditt eget kjøkken, sier advokaten.
Arbeidssted: Skiller
Dette betyr at det kan være et skille mellom spisepause i arbeidsgiverens ordinære lokaler, altså der man er dekket, og spisepause på ditt eget kjøkken. Vidhammer er derimot uenig.
– Et slikt skille er hentet fra praksis i forsikringsbransjen. Jeg mener det er gode grunner for at eget kjøkken skal anses som arbeidssted, når man har en ordinær lunsjpause under arbeid, under vanlig arbeidstid, sier han.
Forsikringsbransjen har ifølge advokaten en mer restriktiv holdning når det gjelder hva som skal betegnes som arbeidssted når det benyttes som hjemmekontor. Dette begrunnes i vanlige farer for hjemmeulykker, for eksempel barneleker som flyter rundt i huset, glatte gulv, bratte trapper eller det faktum at de fleste ulykker skjer i hjemmet, og da særlig på kjøkkenet.
– I motsetning til en vanlig arbeidsplass har ikke arbeidsgiver samme kontroll eller ansvar for arbeidsmiljøet på et hjemmekontor, sier Vidhammer.
Mange bruker også hytta til hjemmekontor, som også kan regnes som arbeidsstedet når de vanlige arbeidsoppgavene utføres der. Ifølge Vidhammer vil de samme uklare grensene også her være de samme som om du satt hjemme.
I arbeid: Det mest sentrale vilkåret
Det avgjørende spørsmålet er ifølge advokaten imidlertid ikke om skaden har skjedd på arbeidsstedet, men først og fremst om skaden har skjedd i arbeid, i arbeidstiden. Disse to betingelsene ses ofte under ett.
– Sagt på en annen måte: Skjer skaden under utførelse av ordinært arbeid, så er man også normalt både på arbeidsstedet og i arbeidstiden, sier Vidhammer.
Kravet er altså at skaden må skje under utførelse av arbeidsoppgaver i arbeidsgivers tjeneste for at du skal være dekket av yrkesskadeforsikringsloven. Så snart man går over til private gjøremål, vil man ifølge advokaten være utenfor dekningen.
– Utførelse av vanlige arbeidsoppgaver og private gjøremål vil nok være langt mer vekslende når du benytter hjemmekontor enn på ditt ordinære arbeidssted, sier Vidhammer.
I arbeidstiden
Skader som skjer i fritiden er naturlig nok ikke dekket. Ifølge Vidhammer menes det med arbeidstid det fastsatte tidspunktet fra arbeidets begynnelse til arbeidets slutt.
– Bruk av hjemmekontor innebærer ofte en mer fleksibel arbeidstid, slik at en arbeidsavtale kun definerer antall arbeidstimer i uken. I denne perioden, når skoler og barnehager er stengt, må mange flytte arbeidstiden til kvelden. Derfor må det vurderes konkret om en skade har skjedd i arbeidstiden, forklarer Vidhammer.
Departementet har sendt ut et høringsforslag til endringer i forskrift om hjemmekontor. Høringsuttalelsene er kommet, men foreløpig ikke saken sendt over til behandling i Stortinget. Følgende endringer er foreslått av departementet:
• en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde.
• et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene. Arbeidsgiver kan i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
• en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold.
• at Arbeidstilsynet gis kompetanse til å føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.
Parats leder Unn Kristin Olsen har i høringssvaret tatt opp behovet for avklaring av reglene om yrkesskade ved hjemmekontor og fjernarbeid.
Kort oppsummert
Det mest sentrale å vurdere er altså om en eventuell yrkesskade skjer mens man gjør vanlige arbeidsoppgaver.
– Tilfeller av tvil kan være når skaden for eksempel skjer på kjøkkenet, eller under andre gjøremål som sklir over i det private, sier advokat Vidhammer.
Han mener det er lurt å også tegne ulykkesforsikring.
– For å unngå disse uklarhetene som kan oppstå når man jobber hjemme, og i lys av at de fleste ulykker skjer i hjemmet, så anbefales det at du tegner ulykkesforsikring, med lik dekning som i yrkesskadeforsikringsloven, men som gjelder fritid. Da vil man være dekket 24/7, avslutter Vidhammer.
