Hjemmekontor: Fra unntak til helt vanlig

Hoder på skjerm, møter i pysj-buksen og katten liggende langflat over tastaturet: For noen år siden ville dette vært merkelige stikkord for arbeidsdagen – mens nå nikker mange gjenkjennende. 54 prosent av alle arbeidstakere oppgir nemlig at de har mulighet til å jobbe hjemmefra  som en fast ordning - eller ved behov. Litt under halvparten (47 prosent) jobber minst én dag på hjemmekontoret i uken.

Rett etter pandemien var det riktignok mange arbeidsgivere som ville ha arbeidsstokken sin tilbake på jobb. I forlengelsen av dette fikk Parat-advokatene mange spørsmål om retten til fortsatt hjemmekontor.

Forsvarlig arbeidsmiljø

Medlemmer og tillitsvalgte tok kontakt med spørsmål om dekning av kostnader ved bruk av hjemmekontor. Andre igjen ønsket bistand til retningslinjer og avtaler om hjemmekontor, sier advokat og leder av Parats juridiske avdeling, Anders Lindstrøm. Han legger til:

- Det foreligger ingen lovfestet rett til hjemmekontor, men for de som benytter seg av hjemmekontoret er det innført en forskrift som blant annet regulerer ivaretagelse av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Det rettslige utgangspunktet er imidlertid klart. Lindstrøm sier at arbeidstaker må jobbe på arbeidsstedet med mindre annet er avtalt med arbeidsgiver.

- Etter hjemmekontorforskriften skal det inngås en skriftlig avtale om hjemmearbeidet der omfanget går ut over det sporadiske. Avtaler om hjemmekontor blir ofte inngått mellom de tillitsvalgte og ledelsen, i form av såkalte lokale særavtaler. Der hvor det ikke er tillitsvalgte vil alternativet være å inngå avtaler direkte med arbeidsgiver, slik at adgangen til hjemmekontor blir en del av arbeidsavtalen,sier han. 

Der hvor både arbeidsgiver og arbeidstaker ser seg tjent med avtale om hjemmekontor, er dette uproblematisk. 

- Problemene oppstår der hvor arbeidsgiver ikke ønsker å avtale hjemmekontor. Da kan ikke arbeidstaker "med loven i hånd" kreve hjemmekontor, sier Lindstrøm.

Fungerer godt

Advokaten legger til at den ansatte kan få med seg en tillitsvalgt på møter med sjefen, dersom det er særskilte grunner til at hjemmekontor er ønskelig, kanskje som en del av tilrettelegging grunnet helseutfordringer.

Også Parat-advokat Vetle Rasmussen har fått henvendelser som gjelder hjemmekontor. Ganske mange som ønsker det, får det ikke, sier han – og peker på at i mange yrker er tilstedeværelse på arbeidsplassen nødvendig. Argumentene går også på at for lite kontakt kollegaer imellom kan bli en arbeidsmiljø-utfordring – og fra et arbeidsgiverståsted er synergiene som kan oppstå, når kollegaer daglig møtes og samhandler, viktige.

- Men det er klart: Etter pandemien ser vi en større aksept for hjemmekontor, mange arbeidsgivere ser at dette fungerte godt, sier Rasmussen.

Gir fleksibilitet

Det Norske Veritas fikk i fjor spalteplass grunnet sine hjemmekontor-ordninger. Post korona sto nemlig mange av deres kontorer på Høvikodden ledige flere dager i uken, og løsningen ble å leie ut kontorplass. Dette praktiseres fortsatt, men hovedtillitsvalgt i Parat, Nina Ivarsen, forteller at de nå opplever at arbeidstakerne i større grad strømmer tilbake. Spesielt midt i uken fylles lokalene opp, sier hun.

- Avtalen er to dager hjemmekontor, og tre dager på kontoret. Noen er oftere på kontoret, og mer enn 30 prosent er på kontoret fem dager i uken. Kontor-valget handler i stor grad om hvilken type arbeid man utfører hos DNV, sier Ivarsen – som sier dette tillitsbaserte systemet, som gir de ansatte fleksibilitet, fungerer godt hos dem.

Visker ut grensene

Før pandemiens inntog var det bare 18 prosent av oss som valgte hjemmekontor minst én dag i uka. Nå tyr altså nesten halvparten av oss til ordningen én dag i uken - og over en fjerdedel jobber hjemmefra enten daglig, eller flere dager i uken. 

Mange snakker om fordelene dette har, men har ordningen også ulemper?

- Det er liten tvil om at bruk av hjemmekontor lett kan viske ut grensen mellom jobb og fritid, og det skjer nok gradvis og kanskje uten at man selv merker det. Jeg tror derfor at det blir nødvendig med en lovregulering som sikrer arbeidstakere rett til fritid, også når man jobber hjemmefra, sier nestleder i Parat, Anneli Nyberg . Hun forteller at det i Australia nettopp ble vedtatt en ny lov som innebærer at folk nå kan la være å sjekke, lese eller svare på arbeidsgivers forsøk på å kontakte dem utenom arbeidstiden

- Denne loven er kommet på plass etter påtrykk fra fagforeningene i Australia - og det viser at vi har en jobb å gjøre i Parat også, sier Nyberg.

Syk - men på jobb

Nyberg sier også at hjemmekontor-ordninger ikke må skape et utilbørlig press om å jobbe når man ikke er frisk.

- Dette stiller høye krav til arbeidsgiver, og her er god dialog, og gode rutiner, viktig. Det kan jo også oppleves positivt for arbeidstaker å kunne jobbe litt for å holde kontakten med arbeidsplassen, men da må det nok løses med gradert sykemelding og en tydelig avklaring rundt dette med arbeidsoppgaver, sier Parats nestleder videre.

Hun tror det alltid vil være fordeler og ulemper med hjemmekontor for både arbeidstakere og arbeidsgivere, men framholder det sosiale arbeidsmiljøet som viktig for mange.

- Hvis man i stor grad jobber hjemmefra, må arbeidsgiver finne gode ordninger og rutiner for oppfølging av den enkelte. Det er derfor viktig at bedriften har god dialog med de tillitsvalgte for å sikre gode rutiner – som igjen sikrer et godt arbeidsmiljø for alle, også de som jobber hjemmefra.

Hun peker videre på en skjevhet som kan oppstå i forlengelsen av hjemmekontoret. Det har med nyordet "hjemmekontor-adelen" å gjøre. Det peker på den privilegerte gruppen mennesker som har en kontorjobb som lett kan gjøres hjemmefra – en regnværsdag.

- Mange har en jobb der hjemmekontor er umulig, og det er ofte yrker med allerede høy arbeidsbelastning innenfor servicenæringen, sier Nyberg avslutningsvis.