Høye strømpriser trekker opp konsumprisindeksen
Konsumprisindeksen (KPI) steg med 5,3 prosent fra desember 2020 til desember 2021. De høye strømprisene er fortsatt hovedsakelig årsaken til oppgangen.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Andre viktige bidragsytere til tolvmånedersveksten var prisoppgang på drivstoff, samt passasjertransport med fly. Økningen i KPI ble dempet av prisnedgang på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode.
Årsveksten i konsumprisindeksen endte på 3,5 prosent i 2021, mens oppgangen fra november til desember var på 0,7 prosent.
– Den overraskende høye prisveksten vil selvsagt påvirke folks privatøkonomi og lønnsoppgjøret for 2022, sier Thomas Lilloe i Parats forhandlingsavdeling.
Han understreker at den høye prisveksten skyldes eksepsjonelle forhold, sannsynligvis av forbigående karakter.
– Det er derfor viktig i lønnssammenheng å se både på prisveksten med og uten energipriser og avgifter. KPI, som er den totale prisveksten, er dramatisk høy, noe som i stor grad skyldes energipriser. Kjerneinflasjonen er derimot kun en prisvekst på 1,7 prosent. I 2020 var denne på hele 3 prosent, noe som i lønnssammenheng egentlig er mer dramatisk enn en prisvekst på 5 prosent i KPI, forklarer han.
Lilloe sier lønnsveksten i 2022 likevel trolig vil bli høyere enn vi har vært vant til i de senere år.
– Parats medlemmer merker den høye prisveksten på lommeboken, og vil naturlig nok ha dette kompensert. Det skal vi hjelpe dem med så langt det lar seg gjøre, sier Thomas Lilloe.
Les også: Prisveksten vil merkes på lommeboken
Les også: YS advarer mot tidenes streikevår
Vi bruker konsumprisindeksen (KPI) til å måle inflasjon, altså generell prisstigning.
Noen priser som inngår i KPI har en tendens til å variere mye fra en periode til en annen. Dette gjelder blant annet energipriser, som kan stige mye i en periode for så å falle i neste. Slike prisendringer kan skape støy i bildet av den underliggende trenden i prisutviklingen.
Som en hjelp til å se gjennom forbigående svingninger i inflasjonen bruker Norges Bank ulike indikatorer for underliggende inflasjon. Den viktigste indikatoren er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), såkalt kjerneinflasjon.
(Kilde: Norges bank)
