Hvilke tiltak fungerer egentlig?

Det mangler ikke forskningsprosjekter om arbeidsmiljø- og helse her til lands. I perioden 2012–2022 ble det offentliggjort hele 3519 studier på dette feltet fra norske forskere. Og sykefravær er ett av temaene som er høyest prioritert og oftest går igjen, sammen med psykisk helse, ledelse, covid-19 og søvn.  

Dette viser en kunnskapsgjennomgang som ble utført for Forskningsrådet av en gruppe forskere ved Arild Steens gamle arbeidsplass, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Gjennomgangen sier ikke noe om hvorvidt studiene tar for seg hvordan konkrete arbeidsmiljøproblemer kan løses – eller hvilke tiltak som har effekt, for eksempel med hensyn til å redusere sykefraværet.

På spørsmål om dette svarer Tanja Nordberg, som har ledet arbeidet med rapporten.
– Siden vi har inkludert over 3500 studier og kun ser på større mønstre, har vi ikke gått i dybden på enkeltstudier.

Lite nytt presenteres 

Når det gjelder forskningen på sykefravær, konkluderte Bjørg Aase Sørensen ved Arbeidsforskningsinstituttet i 2007 med at man i praksis ikke kommer videre, og at lite nytt presenteres.
– Sørensens konklusjon står seg fortsatt når det gjelder selve sykefraværet, og hvordan vi kan få bukt med det. De siste 10–15 årene har forskningen riktignok gitt oss mer viten og bedre muligheter til å utføre mer omfattende analyser, både om selve fenomenet og om årsakene. Nå har vi god dokumentasjon på at fraværet øker, hvilke grupper som er mer eller mindre sykmeldt, og hvordan de fordeler seg på ulike diagnoser. Her tror jeg ikke man kommer særlig videre. 

– Er det ikke da nærliggende å vri forskningen mot konkrete tiltak og undersøke hvilken effekt de har – framfor å gjøre mer av det samme?
– Det vil jeg absolutt gå inn for, men det er ekstremt vanskelig å få til i praksis. Som forsker klarer du sjelden å skille ut virkningen av ett enkelt tiltak, fordi det samtidig skjer så mye annet som påvirker helsa spesielt, og livet generelt, til de menneskene det gjelder, sier Steen. 

– Men når usikkerheten om hva som virker er så stor, burde man i hvert fall prioritere å forske på hvilken effekt ulike tiltak har. Enda viktigere er det å studere hvordan det går an å utløse arbeidsevne hos dem som i dag står utenfor. Dette er veien å gå, understreker han. 

De under 35 må prioriteres 

– I tillegg burde man rette innsatsen mot personer under 35 år. Det er dem det er viktig å hjelpe og få i gang. De eldre, som ikke har så mange år igjen i arbeidslivet, er ikke så interessante i denne sammenhengen, sier Steen. 

Han tror også det er et blindspor, i de forhandlingene som nå foregår om IA-avtalen, å sette fram krav om mer forskning og flere utredninger.
– Nå øker sykefraværet igjen, og presset på å endre sykelønnsordningen tiltar. LO avviser å vurdere alle sider ved ordningen, mens de andre store hovedsammenslutningene, YS, Unio og Akademikerne, stiller seg mer åpne og later til å være inne på et mer konstruktivt spor. 

Retten til arbeid er viktigst

 Etter Steens vurdering er den beste strategien for fagforeningene å sette søkelyset på retten til arbeid – også for personer med en eller annen diagnose.
– Det er først og fremst langtidsfraværet som er problemet i Norge. Fagbevegelsen bør stille langt tøffere krav til både arbeidsgiverne og staten om at også syke har rett til tilpasset arbeid. For arbeid gir rett til lønn, og er den beste inntektssikringen en arbeidstaker kan få.

Steen mener noe av problemet er at selve problemstillingen om sykefravær er så politisert.
– Så må det samtidig understrekes at det ikke er forskernes oppgave å velge hvilke tiltak som skal gjennomføres. Det er politikernes jobb – og plikt, påpeker han. 

Tunnelsyn vinner fram 

Den erfarne arbeidslivsforskeren understreker at forskere også er politisk tenkende mennesker:
– Noen er opptatt av fenomenet sykefravær, andre er mest opptatt av helseaspektene, og andre igjen av arbeidsevnen. Ganske mange av oss mener at selve arbeidslivet bør stå i fokus. Disse vinklingene er veldig bestemmende for hva man kommer fram til. Her har forskningen, i tråd med at den blir stadig mer spesialisert, etter mitt syn utviklet et tunnelsyn. Man avgrenser problemstillingene mer og mer. Samtidig krever sykefravær brede problemstillinger som tar hensyn til at fenomenet er svært sammensatt. 

Tøff konkurranse om forskningsmidler 

Mye av denne utviklingen henger, ifølge Steen, dessuten sammen med at du ikke får penger til å forske på alt mulig.
– Det er hard konkurranse og vanskelig å nå opp. For å komme i betraktning må du spisse problemstillingen din veldig, mens det problemet som du skal bidra til å løse, er svært omfattende, understreker Arild H. Steen.