Innvandrere mer utsatt for arbeidsmiljøbelastninger

Flere fysiske arbeidsmiljøbelastninger blant innvandere

Manuelt arbeid som tunge løft, gjentatte bevegelser og uheldige arbeidsstillinger, samt statiske belastninger som ved stillesittende arbeid ved skjerm og tastatur kan gi økt risiko for helseplager. I tillegg kan det gi økt risiko for deltidsarbeid og for å forlate arbeidslivet tidligere.
Andelen av sysselsatte som er utsatt for slike belastninger er større blant innvandrere enn den øvrige befolkningen. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. er mest utsatt, hvor 27 prosent er utsatt for tre eller flere slike arbeidsmiljøbelastninger i jobben. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er andelen 23 prosent. I den øvrige befolkningen er andelen betydelig lavere, på 14 prosent.

Innvandrere fra Afrika, Asia etc. opplever minst selvbestemmelse

Forskjellene mellom innvandrere og øvrig befolkning er ikke like tydelige når det gjelder organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøbelastninger. For indikatorene om man opplever konflikt og arbeidspress er andelen høyere blant øvrig befolkning sammenlignet med innvandringsgruppene.
Arbeidsmiljøet påvirkes også av hvordan arbeidet er organisert og planlagt. Andelen arbeidstakere med lav elevbestemmelse og autonomi er høyest blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., med 34 prosent. Når man ser på enkeltindikatorene som inngår i autonomi, opplever flere innvandrere fra Afrika, Asia etc. at de i liten grad eller ikke i det hele tatt får bestemme hvilke arbeidsoppgaver de skal få.

Halvparten av innvandrerbefolkningen rapporterer yrkesrelaterte helseplager

Innvandrere har flere arbeidsrelaterte helseplager sammenlignet med befolkningen ellers. 52 prosent av innvandrere fra Afrika/Asia etc. har to eller flere yrkesrelaterte helseplager, og det samme gjelder 49 prosent av innvandrere fra EU/EØS etc. For øvrig befolkning er andelen 37 prosent.

Muskel- og skjelettplager er de vanligste arbeidsrelaterte helseplagene på tvers av befolkningsgruppene. Det er likevel relativt store forskjeller på tvers av gruppene. En større andel blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. oppgir smerter i nakke, skuldre eller øvre del av rygg (43 prosent), smerter i nedre del av rygg (38 prosent), smerter i armer, håndledd eller hender (29 prosent og smerter i hofter, bein, knær eller føtter (30 prosent).

Også for arbeidsrelaterte psykiske plager, slik som søvnproblemer, angst, rastløshet, nedtrykthet eller depresjon, rapporterer innvandrerbefolkningen i større grad slike plager enn øvrig befolkning.

Kvinner har flere helseplager enn menn

I alle befolkningsgruppene oppgir kvinner i større grad helseplager enn menn. Kjønnsforskjellene er størst for innvandrere fra EU/EØS etc. (57 prosent mot 43 prosent). Ser man på hver enkelt av de yrkesrelaterte helseplagene, er det særlig ‘smerter i skuldre og rygg’, ‘smerter i nedre del av rygg’ og ‘hodeverk og migrene’ som generelt er mer utbredt blant kvinner enn blant menn.

Les hele rapporten her: Innvandrere er mer utsatt for arbeidsmiljøbelastninger – SSB