KI: Noen vil miste jobben sin

Med bruk av kunstig intelligens (KI) kan vi gjøre oppgavene bedre og mer effektivt. Irgens viste til at det innen medisinsk diagnostikk er mye å hente. Mens feilraten blant leger var 3 prosent, var feilraten med bruk av KI 2,5 prosent.
– Men med menneske og KI i samarbeid falt feilraten til 0,2 prosent. sa Irgens. Da kan legene bruke tiden på de mer utfordrende tilfellene.

Europa taper – Norge kan bli en teknologisk sinke

Ifølge Irgens er Asia og USA i ferd med å vinne det teknologiske kappløpet, og de beste vitenskapsfolkene reiser til USA, hvor det investeres stort i teknologi. Norge og Europa ligger langt bak, det investeres lite og de midlene som brukes strøs utover mange prosjekter. Norske bedrifter har veldig lav forskningsinvestering, også de med store kapitaloverskudd.
– Vi trenges økonomiske incentiver for forskning, sier Irgens og etterlyser sterkere incentiver til å investere i nyskapning og etablere bedre samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. 

Nye belønningssystemer i akademia 

Irgens mener at belønningssystemene på universitetene må endres. Hvis målet er å bli professor, som det ifølge Irgens er, for mange vitenskapelige ansatte, lønner det seg ikke å samarbeide med næringslivet.
– Da får de ikke produsert nok vitenskapelige artikler i viktige tidsskrifter, sier Irgens. Han tok til orde for at incentivene hos forskningsinstitusjonene endres.
– Det må dyrkes frem løp for å bli professorer til de som har større interesse for samfunnet rund seg, mener Irgens.

Han viste til systemet i USA hvor universitetsansatte får lønn i ni måneder i året, og må skaffe seg inntekt på annen måte de siste tre månedene.

Etikk 

Vi har mange etiske debatter rundt bruk av KI, og ifølge Irgens handler ni av ti forskningsartikler innen feltet nettopp om etikk.
– Men det er også en etisk debatt om vi skal la være å bruke en teknologi som kan gi oss nye medisiner, avdekke mysteriet med vårt DNA og hjelpe oss til å leve et bedre liv lenger. En teknologi som kan løfte Afrika, et helt kontinent, sier Irgens.

Varsomhet 

KI kan brukes til sosial overvåking, politisk undertrykking og underminering av samfunnet. – En av de største utfordringene vi står overfor er den massive undermineringen av de vestloge liberale demokratiene fra utenlandske makter, sier Irgens.

Fagforeningene kan utfordre

Even Bolstad, leder i HR Norge ga Parat ros, både for å være teknologioptimismer og for å ha ugitt bok om Kunstig Intelligens.

Han viste til Parats politiske dokument hvor det står:

"Parat ønsker at norsk arbeidsliv fortsatt skal stå seg sterkt i den internasjonale konkurransen, og konstaterer at det betyr at vårt arbeidsliv kontinuerlig må sikre at man bruker de mest effektive arbeidsmetoder og den best tilgjengelige teknologi.

Det er denne typen arbeidsliv som vil ha bærekraft til å opprettholde et godt lønnsnivå og trygge arbeidsplasser."

Med slike formuleringer ligger Parat i følge Bolstad langt foran andre organisasjoner. 

Kompetanse 

Bolstad sier at han er skremt over resultatene i YS' kompetansebarometer, som viser at arbeidstakerne synes kompetanse er viktig, men at de ikke er like villige til å legge ned tid og penger i egen kompetanseutvikling 

Bolstad mener det vil bli en rasjonering av arbeidsplasser, og denne gangen er det ikke produksjonsarbeiderne som rasjonaliseres bort. At KI vil endre arbeidslivet er Bolstad overbevist om. Han forteller at en del advokatfirmaer sliter nå, de har advokatfullmektiger som gjør enke juridiske oppgaver – og mange av disse oppgavene kan utføres med kunstig intelligens.
– Da kan tjeneste både bli billigere og bedre, sier Bolstad. Vi trenger alle i arbeid

Endringene KI fører med seg kommer sammen med en demografisk krise hvor vi har for få i yrkesaktiv alder.
– Norge er privilegert, vi må ha alle i arbeid, sier Bolstad.