Kunstig intelligens: Full fart – eller bremsene på?

Problemstillingen ble satt på spissen under et møte i YS-regi under Arendalsuka. Og temperaturen ble til tider så høy at det slo gnister mellom deltakerne.

Om intelligens og apekatter

Men først: Lykkelig må den arrangør være som får Parats generalsekretær Trond Hole til å innlede om et tema som kan fremstå som både vanskelig og fjernt. For Hole maktet et kunststykke få gjør ham etter: å sette kunstig intelligens inn i en større, kall det gjerne filosofisk, sammenheng – på en underholdende, men samtidig tankevekkende måte.

Det skjedde etter at generalsekretæren først hadde raljert i senk den offisielle norske definisjonen av KI – som i Holes versjon ble erstattet med «apekatt» – til bortimot øredøvende latter fra publikum. (Døm selv – du finner det i faktaboks til høyre i saken). 

Luddittene tok feil

Deretter ble 1800-tallets teknologimotstandere, luddittene, som kjempet regelrette slag mot engelske regjeringsstyrker for å stoppe innføringen av maskindrevne vever, avlagt en visitt:
– Luddittene tok feil. De skulle ha satset på trepartssamarbeidet, konkluderte Hole.

Trepartssamarbeidet i sentrum

Om trepartssamarbeidet vil berge dagens arbeidstakere gjennom de stormkast og konflikter som ny teknologi i form av kunstig intelligens skaper, var også et sentralt spørsmål under debatten i Arendal. Skal vi først som sist oppsummere partenes syn på saken, ser tilstanden slik ut – sterkt komprimert og muligens noe spisset:

Arbeidstakerne, representert ved YS-leder Hans-Erik Skjæggerud:
– Vi er ikke bekymret for kunstig intelligens i seg selv. Via trepartssamarbeidet har norsk arbeidsliv vist seg i stand til å takle teknologiske omveltninger på en god måte. Når en stor innovasjon er godt forankret blant de ansatte og folk blir involvert i hele prosessen, viser erfaringen at den kan fungere bra.

Tillitsvalgte må gis dypere innsikt

– Men da må alle involverte forstå hva som virkelig ligger bak den nye teknologien, ikke bare bli satt til å utføre enkelte isolerte arbeidsoppgaver. Derfor må det grundig opplæring til i alle ledd. Og ikke minst: De tillitsvalgte må gis dypere innsikt i teknologi og systemer, slik at de kan ivareta medlemmenes interesser på en god måte. Stikkord: involvering, forankring og opplæring.

Skjæggeruds 1. bekymring: at de virksomhetene som ikke greier å organisere kunstig intelligens på en god måte, detter av lasset.

Skjæggeruds 2. bekymring: at dagens opphopning av ressurser, kapital og, ikke minst, enorme mengder persondata hos teknologigigantene, både om kunder og ansatte, skyter ytterligere fart med kunstig intelligens.

Skjæggeruds 3. bekymring: at omfattende bruk av KI fører til avlæring, dvs. at vi dropper å bruke eget hode og overlater stadig mer «tankevirksomhet» til KI.

Opptur for de ansatte

Næringslivet, representert ved adm.dir. Geir Holmgren i Gjensidige:
– Vi er i gang allerede, og stiller klare og godt forberedt på de utfordringene KI skaper. For våre ansatte har det i mange tilfeller gitt en ekstra opptur og gjort arbeidsdagen enda mer interessant å ta i bruk KI.

– KI er også bra for kundene: Nylig satte vi ny rekord i behandling av skademelding på reiseforsikring: Det tok 1,6 sekunder fra meldingen kom, til prosessen var gjennomført og saken sendt til utbetaling.

– Denne utviklingen må vi ikke bare være med på. Teknologitoget går nå, vi må tørre å kaste oss på og ligge i forkant.

Holmgrens store bekymring: Historien viser at regelverksutvikling (enten den involverer politikere, byråkrater eller rettsvesen) går saktere enn arbeidet til de teknologiske gigantene. Det må politikere og myndigheter for øvrig erkjenne og ta konsekvensen av.

Etterlyser føre-var-tankegang

Forbrukerne, representert ved direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket:
– Hvor er det blitt av føre-var-holdningen? Se hva som skjer når det gjelder bruk av digital teknologi i skoleverket: Der settes bremsene nå på, og man går tilbake til bok og blyant. Det funker mye bedre for barns læring enn skjerm og tastatur.

– Veldig mange mennesker i vårt samfunn er ikke digitale. Det har bankene endelig oppdaget og begynt å ta hensyn til. De aller fleste hater også chatbotene, som aldri svarer på det vi vil vite. Like fullt fremstår det å ha tatt i bruk chatbot som et pluss i bedriftenes egne årsrapporter.

Blyverkets 1. og overordnede bekymring: at vi av frykt for å sakke akterut sier ja til en teknologi vi hverken har kontroll over eller kjenner konsekvensene av.

Blyverkets 2. bekymring: at alle feilene, som det finnes utallige av i kunstig intelligens, følger med på lasset, for eksempel når man tar i bruk kraftfull KI i helsevesenet, og at disse feilene forsterkes og får alvorlige konsekvenser.

Blyverkets 3. bekymring: at KI kan føre til diskriminering av utsatte grupper, siden mye av prosessene foregår i «svarte bokser», som skjuler data, ikke minst om ansatte, og som det er vanskelig å få innsikt i.

Frykter frykten for å gjøre feil

Forvaltningen, representert ved teknologidirektør Heidrun Reisæter, NAV:

– Vi behandler årlig 5 millioner henvendelser fra publikum. Etaten er i gang med å teste KI på ulike områder, og vi ser at det kan gi store effektiviseringsgevinster i organisasjonen vår å ta i bruk den nye teknologien for fullt. De ressursene som spares på rutinepregede, men tidkrevende henvendelser, kan brukes til å styrke innsatsen, særlig innen mer personlig rådgivning og oppfølging. Noe det er stort behov for.

Reisæters overordnede bekymring: at frykt å gjøre feil i ett av 1000 tilfeller skal føre til at man ikke satser tilstrekkelig på ny teknologi og bruker den i de 999 øvrige tilfellene.