Kunstig intelligens: Norges nye arbeidskraft

YS-leder: Teknologioptimist

YS-leder Hans Erik Skjæggerud tror ikke at kunstig intelligens (KI) vil bli brukt til å forverre vilkårene til de ansatte. Men han understreker at KI er en ekstremt kraftig teknologi som vi sannsynligvis ikke ser rekkevidden av. Samtidig er han åpen om at bruk av KI kan være en trussel mot arbeidstakerne som løser oppgaver i dag.
– Historien viser at vi greier å innføre ny teknologi uten at det ødelegger folks arbeidsliv, sa Skjæggerud under Parats arrangement «Kunstig intelligens: Norges nye arbeidskraft» på Arendalsuka i august. 

Skjæggerud poengterte at norsk og europeisk arbeidsliv har en omstillingsevne som gjør at vi greier å ta i bruk ny teknologi og øke produktiviteten.
– Folk omstiller seg, utvikler kompetansen sin og får nye oppgaver. Dessuten tar bedriftene i bruk de ansatte til å løse nye oppgaver, sa Skjæggerud. 

Samtidig peker YS-lederen på at den teknologiske utviklingen går mye fortere enn tidligere.
– Mens menneskene tidligere har hatt tid til å absorbere endringene og omstille seg, går det nå så fort at vi ikke helt skjønner det. Vi evner derfor ikke å gjøre det som er nødvendig for å håndtere endringene, sier Skjæggerud.

Interessen for kompetanseutvikling er økende 

YS Arbeidslivsbarometer har gjennom lang tid vist at arbeidstakernes interesse for kompetanseutvikling er lav. Det samme har frykten for at arbeidsoppgavene skal overtas av KI.
– Men nå skjer det noe. De siste to-tre årene ser vi at interessen for kompetanseutvikling er økende, sier Skjæggerud.

YS-lederen mener at kunstig intelligens vil gjøre trepartssamarbeidet enda viktigere. Kunstig intelligens har, ifølge Skjæggerud, et potensial i seg til mye kapitalbygging.
– Hvordan verdiene skal fordeles, blir et essensielt spørsmål, sa han. 

Han mener også at samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i den enkelte virksomheten er viktig for å ta i bruk ny teknologi, og anser det som urovekkende at vi i Norge er trege med å ta den i bruk.
– De ansatte har både innsikt i hvilke oppgaver bedriftene løser i dag, og i ny teknologi, sier Skjæggerud. 

NHO-direktør: – De ansatte er drivkraften 

Alexander Haneng er direktør for innovasjon og bærekraft i NHO Service og Handel, og bidragsyter til Parats bok om KI. Han mener at arbeidsgiverne må gi de ansatte litt friere tøyler.
– Som ledere er vi ikke flinke nok til å la de ansatte ta i bruk KI. Mange ledere er redde for det juridiske rundt data og feil.

De er ifølge Haneng så uklare i sin kommunikasjon om kunstig intelligens at de ansatte ikke tør bruke det.
– Men de ansatte bruker det likevel, fordi det er utrolig effektivt for å oversette og utføre andre oppgaver. De ansatte er drivkraften her, og det må vi som ledere benytte oss av og legge til rette for, sier Haneng.

En stor verdimulighet

Haneng mener at bruk av KI representerer en stor verdimulighet. En rapport som NHO har laget, viser at det er mange milliarder i ekstragevinst ved å ta i bruk KI tidlig. Likevel er det bare 24 prosent av norske selskaper har begynt å bruke KI.
– Så spør jeg hvor mange som bruker ChatGPT privat, og det er nesten 100 prosent, sier Haneng.

Han benyttet anledningen til å rose Parat for å ha utgitt boken «KI i møte med menneske». Boken bidrar til å ufarliggjøre kunstig intelligens, sier Haneng. For en trenger ikke å vite hvordan KI faktisk fungerer.
– Jeg vet heller ikke hvordan en bygger en bil, men jeg er veldig flink til å kjøre bil, sa Haneng.

KI-spesialisten: Jobber vil forsvinne – men det blir ikke flere ledige

Morten Irgens, prodekan ved Copenhagen Business School, er klar på at jobber vil forsvinne.
– Teknologihistorien forteller at det ikke blir flere arbeidsledige, men at enkelte yrker blir endret mye, og at noen forsvinner helt. Det er en omstilling vi må ta, og den omstillingen vil lede til noe bedre. Den teknologiske utviklingen har gjort at vi har det bedre; vi lever lenger, har økt velferd og mer velstand, sa Irgens. Irgens er en av bidragsyterne til Parats bok «KI i møte med menneske».

 I en rapport fra Goldman Sachs hevdes det at 300 millioner heltidsjobber vil forsvinne. World Economic Forum mener at kunstig intelligens vil erstatte 85 millioner jobber, mens Mc Kinsey skriver i en rapport at 14 prosent av alle ansatte globalt må bytte jobb.
– Det kan godt hende, men jeg tror det vil skje over mange år, sier Irgens. Han mener at land som har gode trepartssamarbeid, og som jobber med helheten i arbeidslivet, står i en unik posisjon til å møte de utfordringene som endringene gir. 

En «stiuavhengig» produksjonsfaktor 

Kunstig intelligens blir ofte omtalt som en effektiviserings- og produktivitetsfaktor.
– Det mest interessante er likevel å snakke om KI som en produksjonsfaktor, som gjør at vi kan gjøre nye ting, ting vi aldri har gjort før, sier Irgens. Han bruker sjakk som eksempel:
– Det er 25 år siden verdens beste sjakkspiller var et menneske. Det interessante er hvordan maskinen spiller sjakk; den spiller på en helt annen måte enn vi har spilt før. For vi mennesker har lært å spille ved å spille mot hverandre, lese bøker og se hvordan de store sjakkmesterne har spilt. Vi er veldig stiavhengige, sier Irgens. 

Så kommer det altså et maskinlæringssystem som lærer å spille sjakk ved å spille  mot en kopi av seg selv i tre timer, og blir verdens beste. 

Kan revolusjonere utdanningssystemet

 Irgens mener at vi nå har en teknologi som kan revolusjonere utdanningssystemet. Han viste til en undersøkelse (Blooms 1984) som studerte hvordan vi lærer. Klasseromsundervisning og én-til-én-undervisning ble sammenliknet. Tester viste at sistnevnte ga en forbedring i læringsutbyttet på 98 prosent. De som var dårlige, ble gode – og de som allerede var gode, ble kjempegode.
– I dag har vi en teknologi som kan gi én-til-én-opplæring. Kombinerer vi det med klasseromsundervisning og det menneskelige, har vi en rakett i rompa, sa Irgens, og fortsatte: 
– Det er det interessante, ikke om folk jukser på hjemmeeksamen. 

Blir ikke erstattet av KI, men av en som bruker KI 

Norske bedrifter blir ikke forbigått av KI, men av bedrifter som tar i bruk KI strategisk. Og som har utviklet kompetanse om hvordan KI kan brukes til å fremme sine produkter og tjenester.
– Men det dreier seg ikke bare om ChatGPT. KI er en egenskap, og da må vi i Norge investere i mer teknologikompetanse, sier Irgens.