Kvinnehelseutvalget: Vi har oversett den store forskjellen
Onsdag 8. mars holder leder av Kvinnehelseutvalget, Christine Meyer, foredrag hos YS om hovedfunnene i utredningen som har fått tittelen "Den store forskjellen: Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse"
Utredningen ble levert til regjeringen forrige uke, og ser på forskjellene i forskning, behandling og likestilling for kvinners helse i Norge.
Målet for utredningen har vært å få en oppdatert oversikt over kvinners helse i Norge og kjønnsforskjeller i helse. I tråd med Hurdalsplattformen har regjeringen varslet en ny strategi for kvinnehelse, og utvalget har også vurdert noen prioriterte innsatsområder og tiltak som er relevante for denne strategien.
– Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle, uavhengig av kjønn, skriver utvalget innledningsvis i utredningen.
Må se på strukturen i tjenesten
Stadig mer forskning tilsier at muligheten til god helse og likeverdige helsetjenester forutsetter at man anerkjenner betydningen av kjønn for helse. Likevel holdes det fremdeles fast på en kjønnsnøytral utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge, mener utvalget.
– Vi kalte rapporten for "Den store forskjellen" fordi vi ser det er store forskjeller mellom kvinner og menn når vi ser på helsetjenesten i Norge. Vi har vært opptatt av sykdommer og tilstander, der det er flere kvinner enn menn som blir rammet. Da ser vi at det er noen systematiske forskjeller på hvordan disse sykdommene rammer kvinner og menn, innleder utvalgsleder, Christine Meyer.
Utvalgslederen trekker frem manglende samordning som en årsak til at kvinner kan få dårligere helseoppfølging.
– Vi trenger å bygge mer samordning rundt fastlegeordningen, slik at vi bedre kan behandle komplekse og noen ganger diffuse lidelser hos kvinner. Det mangler også kunnskap og samordning på toppen. Det undervises for lite i kjønn. Vi vet det er fysiske forskjeller mellom kvinner og menn, men likevel undervises ikke dette om, sier Meyer.
Får for lite gjennomslag
Meyer mener det krever et systematisk blikk på kvinnehelse for å adressere problemstillingen om forskjeller i behandling og kvaliteten kvinner opplever i helsetjenesten.
– Vi hører innimellom kvinnestemmer som adresserer forskjellene i helsetjenesten, men det blir ofte med de stemmene. Det mangler en overordnet stemme og oppfølging gjennom tiltak for å løfte opp kvinnehelse, sier Meyer.
Utvalgslederen avslutter med å si at det er et stort behov for å se på sammenhengen mellom kvinnehelse og arbeidshelse. Her er kvinners sykefravær fra arbeidsplassen sentralt for å knekke koden, ifølge Meyer.
– Vi trenger lover og forskrifter som må ta hensyn til emosjonelle belastninger og ikke bare fysiske skader. Forebygging er mulig, men da må det settes inn ressurser, sier hun.
En sammensatt helhet
Hovedområder utredningen mener må utbedres for å oppnå bedre kvinnehelse i Norge er blant annet:
- Lavterskeltilbud for psykiske plager.
- Oppfølging av gravide arbeidstakere.
- Fokus på arbeidsmiljø og god ledelse.
- Forebygging av benskjørhet.
- Utbygging av eldreomsorgen.
