Kvinners helse på jobb: Store belastninger – små tiltak

Arbeidslivet er ikke tilpasset kvinnekroppen

Det norske arbeidslivet er ikke godt nok tilrettelagt for kvinners helse. Dette er et kjent problem, og Kvinnearbeidshelseutvalget ble oppnevnt av regjeringen 8. mars 2024 for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse og se nærmere på hva som ligger bak at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og hvilke tiltak som bør iverksettes.

Kunnskapsgrunnlaget viser tydelige utfordringer:

• Kvinner hadde i 2024 et sykefravær på 8,5 prosent, mens menn lå på 5,3 prosent.

• 12,5 prosent av norske kvinner er uføretrygdet, mot 8,4 prosent av menn.

• Rundt 35 prosent av sykefraværet i Norge skyldes forhold på arbeidsplassen.

Disse tallene viser et stor potensial for forbedringer, mener Nina Tangnæs Grønvold, som leder kvinnearbeidshelseutvalget.
– Vi ser at det ikke er ett enkelt svar på hvorfor kvinner har høyere sykefravær, men at det skyldes et samspill av flere faktorer, sier hun.

Hun peker på at utfordringene har vært kjent lenge, men at tiltakene har vært få.
– Mange faktorer som kjennetegner arbeid i kvinnedominerte næringer har vært kjent i lang tid, men kunnskapen har i liten grad vært satt i system og formidlet til arbeidslivet. Nå får vi snart en helhetlig rapport som vil sette dette på dagsordenen, fortsetter hun.

Arbeidet i utvalget har vært intenst. Hege Herø, som representerer YS i Kvinnearbeidshelseutvalget og leder samfunnspolitisk avdeling i YS-sekretariatet, beskriver tidsrammen for arbeidet som krevende, men også en styrke.

– Vi fikk under ett år på oss til å ferdigstille utredningen, noe som er uvanlig for et offentlig utvalg. Det gjorde at vi måtte jobbe svært effektivt, men også at vi fikk et veldig konkret kunnskapsgrunnlag, sier Herø.

Hun trekker også frem sammensetningen av utvalget som en styrke.
– Dette utvalget har vært unikt fordi vi har hatt en blanding av både partene i arbeidslivet og forskere. Det har gitt oss en solid forankring i både teori og praksis, fortsetter hun.

Hypotesene bak sykefraværet

Det finnes flere teorier på hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn:

• Helsehypotesen: Kvinner er mer utsatt for sykdommer som angst og depresjon, migrene og muskel- og skjelettplager, i tillegg til såkalte kvinnesykdommer og sykefravær under graviditet.
• Arbeidsmiljøhypotesen: Kvinner jobber i relasjonelle yrker med høy emosjonell belastning kombinert med mekaniske belastninger, turnusarbeid, lav selvbestemmelse og risiko for vold og trakassering.
• Dobbeltarbeidshypotesen: Kvinner tar fortsatt hovedansvar for hjem og familie, noe som gir en ekstra belastning.
• Sosiokulturell hypotese: Kvinner er mer tilbøyelige enn menn til å sykmelde seg ved helseplager.

– Når vi ser på disse hypotesene samlet, blir det tydelig at yrkesaktive kvinner  håndterer mange utfordringer som kan påvirke deres deltakelse i arbeidslivet, sier Grønvold.

Kvinner jobber i yrker med høy belastning

I kvinnedominerte bransjer som helse- og omsorgssektoren, barnehager og undervisning skjer det meste ansikt til ansikt med brukere, pasienter eller barn. Dette kan være emosjonelt krevende og innebære et stort ansvar. Samtidig må mange balansere tungt fysisk arbeid, som løft og stell, høye forventninger og tidspress.

Spesielt helse- og omsorgsyrkene er krevende. Mange kvinner jobber under stramme tidsfrister, møter sårbare pasienter daglig og står i situasjoner med høy emosjonell belastning.

Liv Bjørnhaug Johansen fra Norske Kvinners Sanitetsforening mener arbeidsmiljøloven i stor grad bygger på erfaringer fra mannsdominerte yrker, og at dette overser de særskilte utfordringene kvinner møter.

– I mange kvinnedominerte yrker er det ikke farlige maskiner eller giftige kjemikalier som er problemet. Det er de menneskelige relasjonene. Stress, vold og emosjonell utmattelse sliter folk ut, sier hun.

En annen utfordring for mange kvinner er nattarbeid. Forskning viser at turnusarbeid øker risikoen for brystkreft og menstruasjonsforstyrrelser. Kvinner er også mer utsatt for arbeidsrelaterte smerter i nakke og skuldre.

Hva må gjøres?

Under seminaret ble det pekt på flere behov for å gjøre arbeidslivet mer helsefremmende for kvinner:

• Mer skreddersydde HMS-tiltak for kvinnedominerte yrker.

• Mer tilrettelegging for overgangsalderen.

• Økt kunnskap blant arbeidsgivere om kvinners helse.

• Mer forskning på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og kvinners helse.

Rønnaug M. Retterås fra Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at mye av ansvaret ligger hos arbeidsgiverne.
– Kvinner har kjempet i århundrer for å få en plass i arbeidslivet. Nå har vi den plassen, men bordet vi sitter ved er ikke designet for oss. Det må endres, sier hun.

Neste skritt mot endring

Den endelige rapporten fra Kvinnearbeidshelseutvalget overrekkes arbeidsministeren 1. april. Deretter vil regjeringen ta stilling til om NOUen skal sendes på høring, og til hvilke tiltak som skal gjennomføres.

Grønvold håper kunnskapen utvalget har samlet vil inspirere både arbeidsgivere og politikere til handling, og at økt kunnskap vil bidra til mer treffsikre tiltak framover og dermed til et enda mer helsefremmende, inkluderende og bærekraftig arbeidsliv for alle.