Loser som har mistet sikkerhetsklarering får igjen lov å jobbe
Statsloser bidrar til å trygge skipsfarten langs kysten og i norske fjorder. Losene er sikkerhetsklarert, en klarering som regelmessig skal fornyes. De siste årene har flere mistet sikkerhetsklareringen, men etter varsel om søksmål fra Parat-advokat Vetle Rasmussen, er nå mange tilbake i jobb.
Advokat Vetle Rasmussen i Parat har representert losene, som er organisert i YS-forbundet STAFO gjennom sitt medlemskap i Norsk Losforbund. Han er fornøyd med avgjørelsen.
– Jeg mener det var en riktig beslutning, og jeg er glad for at mine klienter er tilbake i arbeid som loser. Noe annet vil i praksis være en sløsing med ressurser. Det er både kostbart og tidkrevende å utdanne statsloser, sier Rasmussen.
Loser sikkerhetsklareres i tilfelle krig
Av hensyn til landets sikkerhet må personer i bestemte stillinger sikkerhetsklareres. Alle som har tilgang til såkalte skjermingsverdige objekter eller skal behandle sikkerhetsgradert informasjon trenger sikkerhetsklarering. Bakgrunnen for at losene må være sikkerhetsklarert bunner i en beredskapsordning som trer i kraft ved en eventuell krig. Blir det krig i Norge, kan losene overføres til Forsvaret og innrulleres som offiserer. Og alle som jobber i Forsvaret må være sikkerhetsklarert.
Rasmussen kan forstå ønsket om å sikkerhetsklarere losene, men maner til tilpasninger og vurderinger.
– Ut fra beredskapshensyn kan jeg forstå ønsket om at loskorpset skal være sikkerhetsklarert. Det kan problematiseres om sikkerhetsloven åpner for at det foreligger et klareringsbehov for alle losene, men jeg mener arbeidsgiver uansett må vurdere tilpasninger for loser som av ulike grunnlag får endret sin klareringsstatus, sier han.
Rasmussen sier at da Parat tok opp spørsmålet med arbeidsgiver om hvorfor losene ikke får lov til å jobbe, fikk de ingen respons. Dermed varslet Parat søksmål på vegne av Norsk Losforbund – og da kom arbeidsgiver på banen. Nå kommer altså losene tilbake på jobb igjen etter rettslig argumentasjon.
Vanskeligere å bli sikkerhetsklarert
Tidligere var klareringsmyndighetene spredt, blant annet utstedte hvert enkelt departement egne sikkerhetsklareringer. For å sike en mer enhetlig praksis ble klareringsmyndigheten sentralisert. Nå finnes det finnes i hovedsak to klareringsmyndigheter i Norge. Den ene er Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som klarerer alt knyttet til forsvarssektoren. Den andre er Sivil klareringsmyndighet (SKM) som behandler sikkerhetsklareringer i øvrige sektorer.
Etter sentraliseringen har sikkerhetsklareringen blitt strengere. I 2020 mistet 744 arbeidstakere mistet klarereringene sine eller fikk dem begrenset Det var nær en dobling fra året før.
Å miste sikkerhetsklareringen er dramatisk for den det rammer. Det har 63 år gamle Jon Aasberg fått kjenne på kroppen.
Et slag i ansiktet
Sommeren 2020 fikk Aasberg brått og uten forvarsel beskjed om at han hadde mistet sikkerhetsklareringen sin – og med det også muligheten til å utføre jobben som statslos i Kystverket. Etter 20 år i tjeneste var det var et hardt slag i ansiktet for Aasberg.
– Det er det tøffeste jeg har opplevd. Det rokket ved hele tilværelsen min, sier han.
Aasberg forteller at han umiddelbart ble tatt ut av tjeneste.
– Jeg fikk med nød og neppe beholde telefon og internett selv om arbeidsgiver ville ta fra meg alt. Det var tungt, og jeg ble sykemeldt, sier han.
Grunnen til at Aasberg mistet sikkerhetsklareringen sin i 2020 er at han er gift med en russisk dame – noe han har vært siden 2007. Fra august 2020 til mai 2021 var Aasberg sykemeldt. Hele livet hans ble forandret når han ikke lenger kunne jobbe.
– Det påvirket både meg og familien min. Jeg begynte å gå i terapi for å bearbeide alt, sier han.
Klarer ikke senke skuldrene før ankesak er avgjort
I mai 2021 fikk Aasberg tilbud om et engasjement som seniorrådgiver i Kystverket. Denne administrative stillingen hadde han i et år før formelle begrensninger gjorde at ikke engasjementet kunne forlenges og Aasberg igjen sto uten arbeid å gå til. Lønna ble på nytt halvert.
– Jeg har mistet mye i inntekt fordi sikkerhetsklareringen min forsvant. Lønnen min er todelt, og jeg har kun fått grunnlønn i perioden jeg har vært ute av tjeneste, forklarer Aasberg.
I tillegg å miste betydelig del av inntekten, mistet Aasberg også sertifiseringer som kreves for å jobbe som los. Fordi han var ute av operativ tjeneste i mer enn to år, måtte han ta disse sertifiseringene på nytt. Aasberg er nå tilbake i tjeneste i påvente av at Sivil klareringsmyndighet skal behandle anken hans, noe som kan ta lang tid. I mellomtiden jobber han – og venter.
– Det er helt fantastisk å få lov å jobbe igjen. Men det er to år for sent. Alt som har skjedd skulle aldri ha skjedd, og jeg klarer ikke senke skuldrene helt så lenge det er en risiko for at klagen min ikke blir tatt til følge, sier han.
Kystverket ansvarlig for lostjenesten
Seniorrådgiver Frank Michaelsen Jønland i Kystverket er tydelig på at det er Kystverkets ansvar å sørge for at lostjenesten kan tilby tilstrekkelige tjenester til Forsvaret også i krise og i krig og at det derfor er Kystverket som må sikre at det er et tilstrekkelig antall loser som er sikkerhetsklarert på riktig nivå.
– Vi har hatt langvarig praksis for å ta ansatte som taper sin sikkerhetsklarering ut av tjeneste som krever slik klarering, sier han.
Fordi flere og flere loser ikke får fornyet sikkerhetsklareringen og saksbehandlingstiden for klagesaker stadig øker, henvendte Kystverket seg til departementet for å få råd.
– Vi ser at en vedvarende uavklart situasjoner er belastende for de aktuelle arbeidstakerne og skaper uheldige ressurs- og arbeidsmiljømessige konsekvenser. Vi mottok tilbakemelding fra departementet 14. september 2022. De mener losene kan utføre tilnærmet ordinært arbeid under klagesaksbehandlingen dersom tilgangen til gradert informasjon fjernes, sier Michaelsen Jønland.
Tilbake i tjeneste uten tilgang til gradert informasjon
Kystverket følger anbefalingen de fikk fra departementet.
– Loser som har påklaget avgjørelse om tap av klarering kan tas inn igjen i tjeneste som los under klagesaksbehandlingen, men da uten tilgang til gradert informasjon. Før losene ble tatt tilbake i tjeneste ble det gjennomført individuelle sikkerhetssamtaler og etablert rutiner for å hindre at aktuelle loser får tilgang til gradert informasjon og for å sikre at de ikke tildeles oppdrag på militære fartøy, sier Michaelsen Jønland.