Mener et friskt smil ikke skal være et spørsmål om klasse

Tenk deg at en pasient har fått slått ut en fortann, eller har store smerter på grunn av en rødglødende infeksjon i munnhulen. Dette er tilstander som må behandles, og det er ikke billig. Et beinbrudd, derimot, eller en blindtarmoperasjon, vil automatisk utløseøkonomisk støtte fra det offentlige. 

En universell tannhelsetjeneste?

Partiene Rødt og SV har lenge snakket høyt om en tannhelsereform, som likestiller tannhelse med resten av helsetjenestene. De er ikke alene; ideen om en mer universell tannhelse, der tannlegeturen arter seg mer som et fastlegebesøk, med egenandel og frikort, ser ut til å bre om seg, også politisk.

President i Den norske tannlegeforening, Heming Berge-Olsen, er med i utvalget som i høst leverte en NOU-rapport med anbefalinger og føringer til fremtidens tannhelsetjeneste til helseminister Jan Christian Vestre. Utvalget er enige om en mer universell tannhelsetjeneste som alle kan ha råd til og nytte av. Olsen Bergem peker på Stortingsmelding nummer 38, som handler om at prioriteringskriteriene nytte, ressurs og alvorlighet skal gjelde for kommunale helse- og omsorgstjenester, inkludert tannhelse.

– Nå er det på tide å ta dette på alvor, slår Olsen-Bergem fast.

Satser på unge

Også stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (AP), som sitter i Helse- og omsorgskomiteen, er bekymret over de nye SSB-tallene som viser at 329 000 mennesker dropper tannlegebesøk fordi de ikke har råd. I 2011 var det 200 000 færre som oppga at de ikke kunne prioriteretannlegen. 

– Jeg er glad for at et samlet utvalg er enige i at målet må være en universell  tannhelsetjeneste, der alle har lik rett til nødvendige tannhelsetjenester, sier hun om  rapporten. 

Hun påpeker at kunnskapsgrunnlaget som nå ligger på bordet, vil danne grunnlag for en bred debatt om hvilken retning og veivalg utviklingen av tannhelsetjenesten skal ta fremover. 

– Den debatten ønsker jeg velkommen. Så er jeg fornøyd med at vi har fått til de grepene vi har gjort i våre år i posisjon, og at vi siden 2021 har bevilget en milliard til tannhelse, der også de unge har fått et særlig løft. Det vet vi har viktige forebyggende effekter på den fremtidige tannhelsen. Altfor mange unge hopper bukk over tannlegebesøket fordi pris er en barrierer når man har et presset budsjett som student, sier hun. 

Gunaratnam legger til at det fortsatt satses på å gi unge sterkt rabatterte tannhelsetjenester, og at det er satt av midler til dette også i det kommende budsjettet.

– Så gjenstår det forhandlinger med SV om budsjett, og tannhelse er et område vi samarbeider godt med SV om i budsjettene, sier hun. 

Gråsoner

Leder i Tannhelsesekretærenes Forbund i Parat, Anne-Gro Årmo, synes det er mange gode forslag i tannhelserapporten.

– Men det tar nok flere år før forslagene vil materialisere seg i store endringer, som i sin tur vil påvirke jobbhverdagen til våre medlemmer. Dette er bare første trinn i en lengre offentlig beslutningsprosess, sier hun. 

Av rapportens 40 forslag er det kanskje tannreguleringsforslaget som har skapt mest overskrifter. Det foreslås nemlig at barn og unge bør få tannreguleringen gratis, og at ansvaret for denne tjenesten overføres til den offentlige tannhelsetjenesten (DOT). Den praktiske gjennomføringen kan være avtaler med private kjeveortopeder, eller at DOT bruker egne ansatte. Men Årmo minner om formuleringen "nødvendig tannhelsehjelp".

– Vi kan med en gang utelukke gratis tannregulering til alle som måtte ønske det, det skal foreligge et reelt behov. Det skal ikke være utslagsgivende at man selv synes tanna er litt skjev, eller at man ønsker seg korreksjoner kun for utseendets skyld. Men det er lett å se for seg gråsonetilfeller her, så her må et eget utvalg sette seg ned og definere hvor grensene for nødvendig tannhelsehjelp skal gå, sier hun, og legger til at det trengs flere tannhelsesekretærer for å komme det store behovet for tannhelsehjelp i møte fremover.

Forsømte grupper først

Årmo er klar i talen når det kommer til prioriteringene i fremtidens tannhelsetjeneste. Hun mener vi allerede har et stort etterslep der mennesker, på grunn av stivetannlegepriser, har måttet nedprioritere tannlegebesøket. Bare det å få en undersøkelse og tannrens er for mange blitt rene luksusen i dyrtiden. Der pasienten trenger mer og større behandling, blir prislappen rett og slett helt uoverkommelig for mange, sier hun.

– Det er mange triste historier i rusmiljøer, i psykiatrien, blant alvorlig syke og hos eldre, og det er her vi må starte. Jeg ser for meg en trinnvis utbygging på veien mot en universell tannhelsetjeneste, sier Årmo. 

Hun mener sårbare grupper ikke har tid til å vente på å få den hjelpen de så sårt trenger.

– Å få realisert forslagene som ligger i NOU-rapporten, kan ta mange år. Det er snakk om høringer i flere runder. Får vi et regjeringsskifte, er det rett og slett helt åpent hva som  vil skje, sier Årmo. 

På spørsmål om de sårbare gruppene er nok ivaretatt, svarer Gunaratnam at regjeringen allerede har tatt noen grep for viktige grupper, men er ærlig på at det fortsatt er en vei å gå. 

– Men vi har prioritert sårbare grupper ved å styrke den såkalte TOO-ordningen, som blant annet omfatter mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep og de som har odontofobi. Vi har også rettighetsfeste tannhelsetjenester for blant andre innsatte i fengsel og mennesker med særskilte rusutfordringer. I tillegg  jobber vi for at flere eldre på sykehjem og de som mottar hjemmetjenester, får benyttet seg av rettighetene de har til tannhelsetjenester, sier hun.