Mener prioriteringen av tannhelsemidler blir helt feil

Dermed stiller hun seg helt bak det presidenten i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem, uttalte nylig:

- Hvorfor venstresiden ønsker å bruke sårt tiltrengte millioner til tannhelsetjenesten på unge, friske mennesker er meg en gåte, sier han.

Fra 1. juli blir det lovfestet en 75 prosent refusjon av tannbehandling for aldersgruppen 19 til 24 år. Nå utvides ordningen til også å gjelde 25- og 26-åringer fra 1. juli - og regjeringen har lovet å fremme en lovendring i løpet av 2024.

Totalt er det tilført over 1 milliard friske kroner til den offentlige tannhelsetjenesten, men nær 600 millioner kroner av disse går nå til de aller friskeste, skriver Den norske tannlegeforening. Også Årmo stiller seg uforstående til fordelingen:

- 1. oktober kommer regjeringens Tannhelseutvalg med sin anbefaling, så her synes jeg SV har vært for utålmodige. For meg framstår det som stemmefisking, fagmiljøet har lenge vært helt tydelig på at vi må starte der behovet er størst. Det finnes et skrikene behov der ute – så hvorfor man begynner med unge mennesker, som har blitt fulgt opp hele livet – husk at de fleste i denne gruppen har null hull – gjør meg opprørt.

Ikke logisk

Årmo peker også på at det er en generell mangel på tannleger og tannpleiere i offentlig sektor, og derfor er det ekstra viktig at man setter inn innsats og ressurser der behovet er størst, sier hun.

- Penger har vi fått, men vi må jo begynne i riktig ende. Det finnes ikke logisk for meg å åpne dørene og pengesekken for de som uansett har tannhelsen sin på stell.

De største lidelsene

På spørsmål om det kan være en forebyggende tanke – dette med å følge opp de unge - svarer lederen i Tannhelsesekretærenes forbund:

- I den unge gruppen som nå skal prioriteres, er det en svært lav andel som opplever store kostnader knyttet til tannhelse. Der skal vi selvfølgelig ha systemer som kan hjelpe, og ofte er det da et sammensatt sykdomsbilde det er snakk om. Men det er ingen tvil om hvor skoen trykker mest. Det er de sårbare eldre, og pasienter med store tannhelseutfordringer, samt rusmiddelbrukere, som har det største behovet. De har kanskje ikke vært hos tannlegen på mange år, og man vil da hjelpe der lidelsene er størst – som tilfellet er også ellers i helsesektoren.

I en fersk levekårsundersøkelse fra SSB oppgir 329 000 mennesker her i landet at de ikke har råd til å gå til tannlegen.