Nå skal munnen tilbake i kroppen

Olsen-Bergem ble enstemmig valgt inn som president på Tannlegeforeningens representantskapsmøte rundt årsskiftet. Før han ble valgt til president, har Olsen-Bergem sittet som visepresident i foreningens styre.

Den relativt ferske presidenten har i flere år jobbet som spesialist og kirurg både i Forsvaret og tidligere ved Drammen sykehus. Samtidig har han undervist ved Universitetet i Oslo.

Den første perioden som president i Tannlegeforeningen har han brukt mye av tiden på å bygge tettere allianser i fagmiljøet, i tillegg til flere politiske møter med folkevalgte for å bidra til å rette søkelyset mot tannhelse i norsk helsetjeneste.

– Nå skal munnen tilbake i kroppen, smiler Olsen-Bergem.

– Tannlegeforeningen har blitt en del av regjeringens oppnevnte utvalg som skal se på helheten i tannhelsetjenesten i Norge. Da er det viktig for oss å også lytte til og være i dialog med de gruppene som inngår i denne.

Et bredt mandat

12. august i år oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utarbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester.

Utvalgets mandat er ifølge Olsen-Bergem svært bredt, og det vil i realiteten vurdere alle dagens løsninger og prosedyrer i tjenesten.

Det er særlig utjevning av sosiale, økonomiske og geografiske forskjeller, samt forholdet mellom tilbud i offentlig og privat regi som skal til vurdering.

I august ble det også kjent at Tannhelsesekretærenes Forbund ikke ble inkludert i utvalget Olsen-Bergem refererer til. Det ønsker likevel ikke forbundsleder i ThsF Anne-Gro Årmo å dvele ved.

– Vi var overrasket og oppgitt da vi ikke ble valgt ut til å være representert i utvalget. Det har vi ikke tid til å dvele med. Nå skal vi komme med innspill og samarbeide med de andre i utvalget, slik at tannhelsetjenesten i Norge kan få det løftet den fortjener, forteller Årmo.

Vil løfte tannhelsesekretærene

Den holdningen får støtte av presidenten i Tannlegeforeningen, som ønsker å bidra til å løfte tannhelsesekretærenes status og kompetanse ved tannlegekontorene rundt om i landet.

– Det var flere som ikke kom med i utvalget, som kanskje burde vært representert. Likevel har jeg tro på at vi kan få til mye bra sammen med utvalget som nå er satt. Noe av det vi vil se på, er roller. Her har jeg selv erfart hvor verdifullt det er å ha kompetente tannhelsesekretærer, forteller Olsen-Bergem.

Rekruttering gjennom kompetanse

En av utfordringene i dag er å rekruttere nok autoriserte tannhelsesekretærer til tannlegekontorene.

Ved å utvikle kompetansen til tannhelsesekretærene og øke ansvarsområdet mener Olsen-Bergem at fagfeltet kan tiltrekke seg flere søkere som faktisk ender opp med å jobbe som tannhelsesekretærer.

– Jeg ser på tannhelsesekretærene som avgjørende for at jeg kan gjøre min jobb. Det er de som passer på at jeg ikke tukler det til med smittevernet, og det er de som er der fra pasienten ringer inn, til den går ut døren etter behandling. Her må vi løfte tannhelsesekretærene opp. Tannlegene kan ikke erstatte jobben tannhelsesekretærene gjør. Vi er avhengig av hverandre, sier Olsen-Bergem.

Både lederen for Tannlegeforeningen og ThsF er enige i at kvaliteten og effektiviteten i utførelse av tjenesten øker når lagarbeidet mellom alle de ansatte fungerer.

– Vår erfaring er at det er for lite oppmerksomhet på praksis og samkjøring av praksis mellom tannlegene og tannhelsesekretærene i dag. Det ønsker vi å gjøre noe med. Derfor jobber ThsF for at den fremtidige utdanningen til tannhelsesekretærene må tilbys av de odontologiske instituttene, sier Årmo.

Ikke fastlåst om anestesi

Et av områdene flere autoriserte tannhelsesekretærer har uttrykt interesse for og villighet til å utvikle seg i, er anestesi. I dag er det i stor grad opp til den enkelte tannlege om tannhelsesekretæren får opplæring og kompetanseutvikling i å sette bedøvelse.

Årmo mener dette er noe man må se nærmere på, og trekker frem verdien av tannhelsesekretærens omsorgsrolle i møte med barn og pasienter med sterk tannlegeangst.

– Vi mener at det ville hjelpe mange til en tryggere opplevelse med tannhelsetjenesten om tannhelsesekretærene også kan bli involvert i anestesidelen av behandlingen. Særlig små barn og personer med odontofobi kan ha nytte av tannhelsesekretærenes omsorgsrolle i dette tilfellet, mener Årmo.

Olsen-Bergem sier han er usikker på om løsningen er å delegere anestesi til tannhelsesekretærene, men er samtidig åpen for å vurdere nytten av en slik løsning.

– Jeg vil si at jeg ikke er fastlåst på at tannhelsesekretærene ikke skal kunne bidra med anestesi. Det vil likevel kreve mer kunnskap om effekten og nytten av en slik ordning før jeg kan ta stilling til om det er noe vi kan støtte som forening, sier

Olsen-Bergem.

Ønsker større oppmerksomhet på autorisasjon

Flere tannlegekontorer ansetter i dag uautoriserte sekretærer til å dekke inn mye av arbeidet en autorisert tannhelsesekretær skal utføre.

Dette er en av sakene forbundsleder Årmo ønsker å ta fatt på, for å sikre kvaliteten i tjenesten i fremtiden.

– Autoriserte tannhelsesekretærer har en spisset kompetanse til å ta på seg ansvar og utføre arbeidet de har utdannet seg til. Det er gjennom spesialisering og utdanning vi sikrer kvaliteten i tannhelsetjenesten. Da er det viktig at flere tannlegekontorer setter søkelys på å ansette autoriserte tannhelsesekretærer. Arbeidsgivere må kreve at nyansatte tar autorisasjon, og dette bør fremgå tydelig av arbeidskontrakten, mener Årmo.

Presidenten i Tannlegeforeningen deler synet til Årmo når det gjelder viktigheten av autorisasjon.

– Fra min egen karriere som kirurg vet jeg hvor viktig det er at folkene i teamet mitt er kompetente og spesialiserte i det de gjør. Jeg husker selv gleden av å jobbe firhendig med dyktige tannhelsesekretærer som lå ett skritt foran meg og leste både pasienten og neste steg i behandlingen før jeg fikk blunket, forteller Olsen-Bergem.

Se video her: