Når sikkerhetsklareringen ryker: – Et hull i rettssikkerheten

Hva skjer når en arbeidstaker mister autorisasjonen til å utføre jobben sin – uten å få innsyn i begrunnelsen og uten mulighet til å klage? Kent Ove Skaanevik opplevde dette etter 37 år i Forsvarsbygg.
– Jeg følte meg kastet ut etter nesten 40 år. Plutselig fikk jeg beskjed om å levere inn adgangskort og nøkler. Det var ydmykende, sier han.

Skaanevik hadde hatt flere roller i Forsvarsbygg gjennom årene. I 2009 mistet han sikkerhetsklareringen, men fikk fortsette arbeidsforholdet gjennom autorisasjon gitt av nærmeste leder. Denne ordningen fungerte i mange år – frem til 2023, da hans autorisasjonsansvarlige ikke lenger ville autorisere han. Begrunnelsen for denne avgjørelsen ble aldri gjort klart for Skaanevik, og han opplevde situasjonen som uoversiktlig og lite forutsigbar.

Avgjørende beslutninger – uten klagemulighet

Etter at autorisasjonen ble trukket, fikk ikke Skaanevik lenger lov til å møte på jobb. Han ble senere sagt opp med seks måneders oppsigelsestid.
– Arbeidsgiver kan trekke tilbake autorisasjonen uten mulighet for klage eller prøving for domstolene. Det skaper en ubalanse i maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette forsterkes i de virksomheter der nærmeste leder er autorisasjonsansvarlig og bestemmer om autorisasjon skal tildeles, sier Vetle Rasmussen, advokat i Parat.

Sikkerhetsklarering besluttes av klareringsmyndighetene fristilt arbeidsgiver, og det er etablert klageordninger som skal ivareta rettsikkerheten til den ansatte. For autorisasjon foreligger det derimot ingen klagemulighet. Dette mener Rasmussen er problematisk, og innebærer at stillingsvernsreglene i praksis kan uthules. Den ansatte får ikke prøvet om autorisasjonsbeslutningen er fattet på et korrekt og saklig grunnlag. En beslutning som har avgjørende betydning for arbeidsforholdet.

Kobling til varsling

Skaanevik mener selv at beslutningen om å trekke autorisasjonen kan ha sammenheng med varsling han tidligere rettet mot ledelsen i Forsvarsbygg. Han hadde i 2022 varslet om forhold han mente var kritikkverdige, og sier at situasjonen endret seg i etterkant.
– Etter varslingen i 2022 begynte det å oppstå problemer. Plutselig var det autorisasjonen det stod på, sier han.

Han sykmeldt etter en fallulykke da han fikk beskjed om at han ikke lenger kunne møte på jobb. I sykefraværsperioden opplevde Skaanevik at han ikke ble fulgt opp av arbeidsgiver, og at dialogen med arbeidsgiver var fraværende.

Skaanevik fikk beskjed om at autorisasjonen var trukket tilbake under en autorisasjonssamtale i desember 2022. Møtet ble holdt på arbeidsplassen. Ifølge Skaanevik var det lite rom for dialog i møtet.
– De tok fra meg kortet og nøkkelen og sendte meg hjem som om jeg var et barn, sier han.

Den formelle oppsigelsen kom ett år senere, i desember 2023, som et brev i posten – noe han opplevde som uverdig.

 Professor peker på systemsvakheter

Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra Parat skrevet artikkelen «Sikkerhetsklarering og rettssikkerhet», der han belyser flere utfordringer ved dagens system for sikkerhetsklarering og autorisasjon.

Han viser blant annet til at klareringsmyndighetene kan skjule grunnlaget for avgjørelsene, også overfor domstolene. Dette utfordrer sentrale rettssikkerhetsprinsipper som kontradiksjon og etterprøvbarhet.

Graver understreker at det kan være nødvendig med hemmelighold i saker som angår nasjonal sikkerhet, men at dette må balanseres mot individets rettssikkerhet. Hvis ikke, står arbeidstakere i en svært sårbar situasjon uten reell mulighet til å forsvare seg.

EOS-utvalget, som fører kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenestene, har gjentatte ganger kritisert saksbehandlingsprosessene. De har påpekt at avgjørelser ofte tas uten tilstrekkelig dokumentasjon, og at det i flere tilfeller ikke gjennomføres sikkerhetssamtaler med den det gjelder. Når det gjelder autorisasjon er det derimot ingen slike kontrollmekanismer. Her er derfor rettsikkerheten svakere enn ved behandlingen av sikkerhetsklarering.

Uenighet om lønn i oppsigelsestiden

Etter en avklaring mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver, forstod Skaanevik det slik at han var fritatt fra arbeidsplikt i oppsigelsestiden. I denne perioden fikk han ny jobb. Forsvarsbygg mente derfor at de ikke lenger var forpliktet til å betale han lønn. Dette til tross for at han hadde flere måneder igjen av oppsigelsestiden. Begrunnelsen var at han ikke lenger stod til disposisjon for arbeidsgiver. Det ble da en tvist om arbeidsgiver var forpliktet til å betale lønn i oppsigelsestiden, og saken skal nå avgjøres av Midtre Hålogaland tingrett.

Rasmussen representerer Skaanevik i saken mot staten ved Forsvarsdepartementet. Han mener at lønnskravet ikke kan avvises på bakgrunn av nytt arbeid, all den tid Forsvarsbygg allerede hadde avvist hans arbeidskraft.
– En arbeidsgiver kan ikke først nekte den ansatte å jobbe i oppsigelsestiden, for deretter å hevde seg fritatt fra sin plikt til å betale lønn. Dette gjelder uavhengig av om arbeidstaker benytter oppsigelsestiden hos annen arbeidsgiver eller ikke. For at arbeidsgiver skal fri seg fra lønnsplikten i oppsigelsestiden, må det enten gjøres ved avtale, eller så må arbeidsgiver heve arbeidsavtalen. En slik heving av arbeidsavtalen er i realiteten en avskjed, og da må vilkårene for avskjed foreligge. Hvis en arbeidsgiver avviser arbeidskraften, kan de ikke deretter hevde det er et pliktbrudd å ikke møte på jobb sier Rasmussen.

Et behov for gjennomgang

Rasmussen mener sakskomplekset viser behovet for en bredere vurdering av regelverket rundt autorisasjon, og at det er viktig å verne om de ordinære stillingsvernreglene – blant annet arbeidsgivers plikt til å finne annet arbeid og å sikre de ansatte en reell oppsigelsestid.
– Dette handler ikke bare om én person. Det handler om hvordan rettssikkerheten ivaretas for ansatte i stillinger som krever klarering og autorisasjon, sier han.

Han understreker at utfordringene knyttet til sikkerhetsklarering og autorisasjon gjelder flere sektorer enn Forsvaret, og at mye tyder på at vi i tiden fremover vi se ytterligere innstramminger innen nasjonal sikkerhet som vil utfordre stillingsvernsreglene.

Rasmussen mener det her er viktig å ha et bevist forhold til hvordan de ulike interessene skal balanseres.
- Det er liten tvil om at nasjonale sikkerhetsinteresser må og vil vektes tyngre enn den enkelte arbeidstakers interesser. Men arbeidstakerne kan sjelden klandres. De må likevel ivaretas på en verdig måte. I tillegg er det viktig å unngå en situasjon der stillingsvernsreglene settes til side uten at det foreligger et reelt sikkerhetsmessig grunnlag.